Kambodsja er et land som nesten ikke var på turistradaren før inntil relativt nylig. Etter hvert som landet har stabilisert seg har det imidlertid begynt å komme en del turister, selv om de fleste kommer utelukkende for å besøke de gamle Khmer-templene Angkor Wat.  I det siste har hovedstaden Phnom Penh og badebyen Sihanoukville også begynt å motta en del besøkende.  I denne artikkelen skal jeg se nærmere på Phnom Penh.

Tronsalen i Kongepalasset i Phnom Penh

For å få mest mulig ut av besøket i Phnom Penh kommer man ikke utenom å sette seg litt inn i nyere kambodsjansk historie.  På 1920-tallet var Kambodsja en fransk koloni (del av Fransk Indokina som omfattet dagens Kambodsja, Laos og Vietnam) og franskmennene utviklet byen såpass at den var kjent som “Asias perle”.  Men etter at Kambodsja ble selvstendig i 1953 gikk det etter hvert nedenom og hjem med landet.  Som nabo til Vietnam ble de viklet inn i Vietnamkrigen og etter en urolig periode med mye frem og tilbake tok kommunistiske Røde Khmer under ledelse av Pol Pot makten i 1975.

Folkemordmuseet Tuol Sleng ser fredelig ut utenfra

Kommunisme har aldri ført til noe bra, men i Kambodsja gikk det så galt at det nesten er vanskelig å forestille seg at det er mulig.  Røde Khmers implementasjon av det kommunistiske systemet var ekstremt brutal og Pol Pot viste seg som en riv ruskende gal psykopat.  Han hadde blant annet stor tro på landbruk og tømte hele Phnom Penh for folk ved å marsjere dem ut til tvangsarbeid på landsbygda.  Perioden med Røde Khmers maktovertagelse og innføringen av kommunismen er forøvrig skildret i den Oscarbelønte filmen Dødsmarkene (The Killings fields).

Et av rommene i Tuol Sleng

Det var faktisk kommunistiske Vietnam som skulle gjøre slutt på Røde Khmers redselsstyre.  Intuitivt skulle man kanskje tro at to kommunistiske land ville være allierte, men Pol Pot identifiserte tvertimot raskt Vietnam som den virkelig store fienden.  Kambodsja gikk derfor stadig til angrep på Vietnam og  til slutt fikk Vietnam nok og slo tilbake ved å invadere Kambodsja i 1978 og ta kontroll over landet. Antall døde under Røde Khmers styre er usikkert, men man regner med at minst 1-3 millioner mistet livet, av en befolkning på snaut 10 millioner.

Anti-kommunister får seg en lærepenge de sent vil glemme

Vietnameserne trakk seg ut i 1989 og sakte men sikkert har kongedømmet Kambodsja stabilisert seg.  Landet har faktisk demokrati men sliter ellers med de vanlige problemene med utbredt fattigdom og korrupsjon.  Det har faktisk vært betydelig økonomisk fremgang, men fra et svært dårlig utgangspunkt, så landet vil nok forbli blant verdens fattigste i lang tid fremover.

Rolig og fredelig ved Dødsmarkene i dag

Phnom Penh har i dag rundt to millioner innbyggere og er en by i relativ rask vekst.  Sammenlignet med andre asiatiske storbyer i nærheten, som Bangkok og Ho Chi Minh-byen (Saigon), så er det betydelig mindre hektisk i Phnom Penh. Direkte vakker er byen ikke, men man kan finne en del eksempler på fransk arkitektur fra kolonitiden som fremdeles er i god stand.  For turister er det essensielt tre store attraksjoner av interesse i Phnom Penh: Kongepalasset, Folkemordmuseet Tuol Sleng og Dødsmarkene Choeung Ek litt utenfor byen.

En av mange massegraver i Choeung Ek

Kongens palass er et stort område som inneholder en rekke templer og pagoder sammen med en svært velstelt hage.  De eldste bygningene er bare rundt 150 år gamle men er uansett bygget i tradisjonell Khmer-stil med enkelte europeiske innslag. Omtrent halve området er stengt for offentligheten slik at kongen kan få være litt i fred.  Inngangsbilletten koster 6.25 US$.

Tre som Røde Khmer brukte til å slå i hjel barn

De mest imponerende bygningene er Tronesalen, Måneskinnspaviljongen og Sølvpagoden. Tronesalen brukes i dag bare i forbindelse med seremonier som kongelige bryllup o.l.  Måneskinnspaviljongen brukes derimot aktivt i forbindelse med klassiske Khmer danseforestillinger (ikke regn med invitasjon).  Sølvpagoden ligger på et eget område som henger sammen kongepalasset.  Noen av Kambodsjas mest verdifulle skatter vises frem her, blant annet en Buddhastatue i full størrelse laget av gull og dekorert med 9584 diamanter.

Hodeskaller som er funnet i massegravene i Choeung Ek

De to andre hovedattraksjonene i Phnom Penh er av det mindre hyggelige slaget. Tuol Sleng var opprinnelig en skole, men under Røde Khmer ble den bygget om til fengsel og torturkammer.   De uheldige ble her torturert til de endelig tilsto “forbrytelsene” sine, typisk spionasje og kontrarevolusjonær aktivitet, samt angav sine “medsammensvorne” slik at disse kunne hentes inn for avhør.  Man regner med at det var mange falske tilståelser som følge av den omfattende torturen.  Totalt skal det ha vært rundt 17000 fanger innom fengselet, hvorav 7(!) overlevde.  En av disse var Vann Nath som ble spart fordi han kunne male bilder og lage skulpturer av Pol Pot.  I ettertid har han dokumentert forholdene i Tuol Sleng ved en rekke malerier som er utstilt der.

Sølvpagoden i Kongepalasset

I dag er Tuol Sleng et museum over folkemordet som Røde Khmer utførte.  Utenfra fremstår det i grunnen som ganske fredelig og idyllisk, et inntrykk som fortaper seg etter en tur gjennom utstillingene i de forskjellige rommene. Enkelte rom inneholder torturinstrumenter og er bevart slik som vietnameserne fant det, gjerne med bilder av hvordan rommet ble funnet.  En seksjon av museet inneholder bilder av enkelte av ofrene (Røde Khmer var nøye med dokumentasjon og fotograferte alle som kom dit).  En veldig interessant utstilling gjengir livshistoriene til enkeltpersoner som (gjerne ufrivillig) endte opp i Røde Khmer, slik at man bedre kan forstå hvordan dette var mulig.  Inngangsbilletten koster 2 US$.

Tronsalen sett  fra en annen vinkel

I begynnelsen begravde Røde Khmer bare de døde utenfor fengselet Tuol Sleng, men etter hvert slapp de opp for plass.  Til alt hell fant de en øde plass litt utenfor Phnom Penh som egnet seg godt for massegraver.  Dette er beryktede Choeung Ek, bedre kjent som Dødsmarkene.  Fanger ble kjørt ut hit og deretter slått i hjel med øks eller andre provisoriske redskaper slik at Røde Khmer skulle spare ammunisjon.

Stupa med Sølvpagoden i bakgrunnen

På overflaten er det ikke så veldig mange minner fra Røde Khmer perioden ved Choeung Ek.  Alt av bygninger er fjernet og enkelte massegraver er gravd opp.  Det finnes et lite museum og en buddhistisk stupa som er fylt med hodeskaller fra ofrene som ble funnet i massegravene.  Enkelte av de gjenværende massegravene er markert med skilt, men uten kjennskap eller interesse for historien så får man neppe mye ut av å besøke Choeung Ek.  Området virker så rolig og fredelig at det nesten er vanskelig å innbille seg hva som har foregått her. Det koster 3 US$ å komme inn.

Måneskinnspaviljonen i Kongepalasset

Andre attraksjoner i Phnom Penh er Nasjonalmuseet som stiller ut en stor mengde objekter fra forskjellige perioder i Kambodsjas historie, blant annet en rekke gamle Khmer skulpturer.  Dette er nok mest interessant for de som har dyp interesse for det gamle Khmer-riket, mens de fleste andre vil ha større utbytte av å besøke Angkor Wat. Ellers finnes det en del andre templer spredd rundt i byen, flere lokale markeder og det er også populært med båtcruise på elvene Tonlé Sap og Mekong som møtes her i Phnom Penh.

Fine busker foran Sølvpagoden

I sentrum av Phnom Penh kan man spasere til de fleste steder av interesse.  Hvis du ikke orker å gå så finnes det (altfor) mange tuk-tuker som kan kjøre deg hvor som helst for en relativt billig penge.  Dødsmarkene ligger så langt utenfor byen at for å komme dit er man helt avhengig av transport med tuk-tuk.  For dagsturer opererer sjåførene med faste priser og har en laminert prisliste med forskjellige turforslag.  Typisk koster det 15 US$ for Tuol Sleng, Dødsmarkene og kongepalasset, inkludert ventetid for sjåføren.

Tuk-tuk er et nyttig transportmiddel i Phnom Penh

Det finnes hoteller overalt i byen men det klart beste stedet å bo er ved elvebredden.  Dette er blitt et trivelig område med en fin elvepromenade og en rekke barer og restauranter i området. Overnatting er billig i Kambodsja.  Man får et adekvat hotellrom til rundt 10 US$, mens for 30-40 US$ kan man ha et luksuriøst rom på et hotell med svømmebasseng.  Mat er også svært billig.  Det skal godt gjøres å betale mer enn 5 US$ for et måltid.  En halvliter øl koster typisk 1 US$, av og til mindre eller gratis hvis man bestiller middag.

Utsikt over lokalt marked i Phnom Penh

Sjekk på Skyscanner, Finn, Kayak, Momondo eller lignende for å finne billig flybillett til Phnom Penh.  Ofte kan det lønne seg å kjøpe flybillett til Bangkok eller Kuala Lumpur og så bruke billigselskapet Air Asia videre til Phnom Penh. Nordmenn trenger visum til Kambodsja men dette kan ordnes på grensen. Dersom man har tenkt å ta buss videre fra Phnom Penh til Vietnam trenger man visum på forhånd. Dette kan skaffes seg i Phnom Penh, men dersom man allikevel skal innom Sihanoukville er det mye enklere å ordne visum der.

The post Phnom Penh, Kambodsja appeared first on Reisemagazinet.

Masada er en gammel festning på et flatt fjellplatå i nærheten av Dødehavet i Israel.  Fra toppen av klippen har man fantastisk utsikt over både Dødehavet og ørkenen rundt.  I tillegg har festningen en meget fascinerende historie som har gitt Masada en helt spesiell betydning også for dagens israelere.

Masada med den romerske rampen til høyre

Det skal ha vært Kong Herodes (mange husker sikkert ham fra bibelhistorien) som fortifiserte Masada.  Han styrte på vegne av romerne og var generelt upopulær blant befolkningen, så meningen var å ha et trygt sted hvor han kunne trekke seg tilbake i tilfelle opprør.  For at et eventuelt opphold ikke skulle bli for ubehagelig laget han også to luksuspalasser med svømmebasseng på området.  Store mengder mat ble lagret og regnvannet ble samlet opp i underjordiske sisterner.

Masada og gondolbanen sett nedenfra

Herodes fikk aldri bruk for Masada, men i år 66 gjorde jødene opprør mot romerne og en gruppe jødiske opprørere tok kontroll over Masada og brukte det som base for en slags geriljakrig mot de romerske styrkene. Romerne ble imidlertid for sterke og allerede i år 70 hadde de slått ned opprøret, inntatt Jerusalem og ødelagt det jødiske tempelet.  Nå gjenstod det bare å gi de plagsomme okkupantene i Masada en lærepenge.

Utsikt fra Masada mot Dødehavet

Romerne omringet Masada og hadde angivelig 8000 mann fordelt på 8 leirer rundt klippen.  Problemet deres var at det var svært vanskelig å innta Masada på grunn av de veldig bratte fjellsidene på alle kanter. Dessuten hadde Herodes lagret mat nok for flere år og sisternesystemet gjorde at jødene hadde nok vann. Å beleire Masada for å sulte jødene i hjel ville ta veldig lang tid.

Noen av ruinene på toppen Masada

Romerne gikk derfor metodisk til verk og begynte å bygge en enorm angrepsrampe av sand og stein opp mot festningen.  Etter hvert fikk de jødiske slaver til å utføre byggingen siden opprørerne kastet steiner på romerne, men var mer tilbakeholdende med å kaste på sine egne.  Arbeidet gav resultater og etter et par måneder var romerne klare til å bryte gjennom festningsveggen.

Ingen grunn til å klage på utsikten fra Masada

De 967 jødene som oppholdt seg i Masada holdt et allmøte den siste kvelden hvor de bestemte seg for å gjøre kollektivt selvmord istedenfor å bli slaver under romerne.  (Vel, egentlig gjorde de fleste ikke selvmord, men hver mann drepte familien sin først og deretter drepte en gruppe utvalgte menn de gjenværende. Bare mannen som stod igjen til slutt gjorde selvmord.)  Da romerne inntok Masada fant de alle sammen døde, bortsett fra et par kvinner og barn som hadde gjemt seg dypt nede i sisternesystemet.

Mange fine utsiktspunkter på Masada

Senere er Masada for mange blitt et symbol på jødisk vilje til å leve i frihet og ikke underkaste seg slaveri.  Enkelte enheter i det israelske forsvaret (IDF) avholder faktisk en innvielsesseremoni på toppen av Masada hvor soldatene sverger at Masada aldri skal falle igjen.  Dette med kollektivt selvmord er imidlertid kontroversielt i jødedommen og enkelte har påpekt at hvis jødene alltid gjorde selvmord i vanskelige tider, så ville det ikke vært så mange igjen av dem i dag.

Mosaikk i en av ruinene i Masada

Etter at Masada falt skjedde det lite i området.  Noen bysantinske munker var innom en periode på 5-600 tallet og bygget blant annet en kirke, men deretter ble Masada helt glemt.  Ikke før på midten av 1800-tallet ble Masada gjenoppdaget og endelig i 1963 begynte man utgravinger og restaurasjonsarbeide.  Det tørre klimaet i området hadde heldigvis sørget for at ruinene var relativt godt bevart.

Slik skal Masada en gang ha sett ut

Selv for folk med moderat interesse av jødenes historie er et besøk på Masada en stor opplevelse, ikke minst på grunn av den fantastiske utsikten over Dødehavet, fjellene og ørkenlandskapet rundt.  På toppen av klippen kan man spasere fritt rundt og besøke de forskjellige ruinene.  Det er imidlertid få plakater med skriftlig informasjon så hvis man er historisk interessert bør man leie en audioguide eller kjøpe seg et kart over ruinene på forhånd, slik at man vet hva man ser.

Utsikt over Slangestien og gondolbanen. Legg merke til den romerske leiren til venstre i bildet.

De mest imponerende ruinene er det nordlige palasset til Herodes, men det er også mange andre mindre detaljer som er interessante.  Angrepsrampen til romerne er meget godt synlig (faktisk er det mulig å følge den opp til Masada hvis man kommer fra den retningen, noe de færreste gjør) og posisjonen til de forskjellige romerske leirene rundt klippen er markert.  Arkeologene har forøvrig brukt svart maling til å skille de originale ruinene fra senere rekonstruksjon, slik at man enkelt kan se tilstanden da Masada ble gjenoppdaget.  Et smart trekk som jeg ikke har sett i andre ruiner.

Den svarte streken markerer hva som er originalt og hva som er rekonstruert av arkeologene

Inngangsbilletten til Masada koster 27 NIS (ca. 42 NOK).   Det er mulig å gå opp til Masada langs den såkalte Slangestien, men det er betydelig enklere å ta den nye gondolbanen (27 NIS en vei).  Hvis man velger å gå opp, så bør man ta med mye vann, for det er veldig varmt og fuktig nesten hele året året.  Om sommeren stenges stien etter klokken 1000.

Nær toppen av Slangestien opp til Masada

Det ligger et besøkssenter i forbindelse med gondolbanen.  Her kan man se en film om Masada og det er også et museum med forskjellige artifakter.  Det mest interessante her er noen potteskår, hver med et enkelt jødisk navn, som man tror kan ha vært brukt som “lodd” i forbindelse med det kollektive “selvmordet”.

Flere ruiner på toppen av Masada

Å komme seg til Masada er enkelt, spesielt dersom man har egen bil, men det er også kurant med offentlig transport.  Buss 486 fra Jerusalem tar rundt halvannen time og koster 42 NIS (ca. 64 NOK).  I tillegg har man Buss 444 mellom Jerusalem og Eilat som stopper ved Masada.  Man kan dermed faktisk også besøke Masada på dagstur fra Eilat, selv om bussturen tar hele tre timer. Se nettstedet til det israelske busselskapet Egged for rutetider.

Fjellandskapet rundt Masada

Fra Jerusalem er det dessuten mange selskaper som arrangerer dagsturer til Masada.  Typisk vil en slik tur også inkludere besøk i Qumran (hvor Dødehavsrullene ble funnet), bading i Dødehavet og den palestinske byen Jeriko, litt avhengig av hvilken tur man har meldt seg på.  Typisk pris er 250-300 NIS (ca. 380-460 NOK).

The post Masada, Israel appeared first on Reisemagazinet.

Det meste er stort i Kina og det gjelder selvsagt også statuene.  En av de mest imponerende finner vi utenfor byen Leshan i Sichuan-provinsen, hvor den enorme Buddhastatuen Dafo er hogget ut av fjellet.  Buddhaen sitter med hendene hvilende på knærne sine og kikker ut over elven, men til tross for sittestillingen er høyden på hele 71 meter.  Bare ørene hans har en høyde på 7 meter.

Overkroppen til den gigantiske buddhastatuen Dafo

Mange referer til Dafo som verdens største Buddha, men dette kommer an på hvordan man måler.  Det finnes noen liggende buddhaer som er enda større og også noen buddhastatuer av nyere dato som er høyere.  Men Dafo er soleklart den største buddhaen som er hogget ut av fjellet eller som er fra gammel tid.  Noen vil sikkert huske at det fantes noen store buddhaer i Afghanistan som ble sprengt av Taliban i 2001 for å være “krenkende mot Islam”.  Men ikke en gang disse stående buddhaene var like høye som Dafo, selv om Dafo altså er sittende.

Buddhaen fra en litt annen vinkel

Så, hvorfor bestemte man seg for å hogge Dafo ut av fjellet nettopp i Leshan?  Det henger sammen med at tre elver renner sammen i Leshan, noe som og skapte store problemer med turbulens og farlige strømmer som førte til mange ulykker og gjorde det vanskelig å ferdes på elven.  Den kinesisk munken Hai Tong fikk ideen om at nærværet av en stor Buddha ville kunne bidra til å roe de strie strømmene i elven.

Det kan bli trangt i trappen ned til bunnen av kjempebuddhaen

Arbeidet ble påbegynt i år 713 og det tok selvsagt sin tid å hogge ut så mye fjell at Hai Tong var forlengst død da Dafo stod ferdig 90 år senere.  Tilsynelatende var imidlertid hypotesen hans korrekt, for elven ble faktisk mye roligere etterpå. Mest sannsynlig skyldes dette imidlertid at man deponerte det utgravde materialen i elven slik at det endret bunnforholdene og hindret de farlige strømmene.  Uansett, målet var oppnådd, og elven var tryggere å reise på.

Ved å sammenligne størrelsen på foten til buddhaen med menneskene får man et inntrykk av dimensjonene til statuen

I motsetning til mye annet “gammelt” i Kina så er dette faktisk den originale statuen og ikke noen rekonstruksjon.  Maos rødegardister gjorde riktignok et ærlig forsøk på å ødelegge Dafo, men uten tilgang til store mengder sprengstoff ble oppgaven for stor selv for de revolusjonære heltene.  Noen mindre buddhastatuer i nærområdet klarte de imidlertid å få tatt knekken på.

Kjempebuddhaen sett nedenfra

Buddhastatuen ligger i et såkalt “scenic area” med en rekke stier hvor det er trivelig å spasere rundt, i hvert fall på dager hvor området ikke er oversvømt med kinesiske turister. Etter å ha gått inn hovedinngangen følger man en sti oppover fjellsiden og kommer snart til området hvor Dafo er gravd ut.  Der har man utsikt til statuen fra flere vinkler ovenfra.  Derfra går det en smal trapp nedover fjellsiden slik at man har mulighet for å beskue statuen både fra siden og nedenfra.  Dafo er et imponerende syn fra alle vinkler så dette anbefales selv om det ofte kan være mange folk og mye kø for å komme ned trappene.

Vei langs klippene i nærheten av den store buddhaen

En annen mulighet er å se statuen fra elven.  Det går båter fra havna i Leshan (pris 50 RMB) som kjører en rundtur på elven og stopper utenfor statuen slik at man kan se på den og ta bilder.  Fra båtene ser man også noen utskjæringer som ikke er synlige fra land.  Imidlertid er det ikke mulig å gå i land ved statuen fra båtene.

Lingyun-tempelet i nærheten av kjempebuddhaen

Området inneholder dessuten en del andre severdigheter enn bare hovedattraksjonen Dafo, blant annet de gamle Mahao hulegravene med et lite museum og flere buddhistiske templer.  De viktigste templene er Lingyun-tempelet som ligger rett i nærheten av Dafo og Wuyou-tempelet som ligger litt for seg selv på en øy i elven. For å komme dit må man over en vakker bro og deretter følge stien opp på en bakketopp.  Selve tempelet ble bygget omtrent på samme tid som Dafo, men mange av bygningene er kommet til senere, de siste på 1900-tallet.  Sammenlignet med Dafo er det ikke så veldig mange turister som finner veien hit, så tempelet fremstår som ganske fredelig.

Broen over til øyen med Wuyou-tempelet

Inngangsbilletten (90 RMB) dekker Dafo og området rundt, inkludert Wuyou-tempelet, men i tillegg finnes en  Buddhapark hvor man må betale ekstra.  Det kan være lurt å ikke besøke området i helgene for da kan det bli fryktelig mange folk der.  Hvis man blir lei av folkemengder, finnes det forresten et tilsynelatende forlatt tempel med en del fine utskjæringer mellom Dafo og Wuyou-tempelet.  Det er ikke markert på kart eller skilt, men er relativt lett å finne og der får man garantert være helt for seg selv.

Utskjæringer ved et forlatt tempel i nærheten av gigantbuddhaen

Leshan er en liten by i kinesisk målestokk med ca. 600 000 innbyggere.  Den er forsåvidt trivelig nok å oppholde seg og overnatte i hvis man vil bruke litt ekstra tid i området.  Ellers går det greit å besøke Dafo på en dagstur fra Chengdu, provinshovedstaden i Sichuan.  Det er ca. to timers kjøring med buss til Leshan på fin motorvei og med hyppige avganger.  Fra bussterminalen i Leshan kan man enkelt ta buss 13 (1 RMB) eller taxi (ca. 20 RMB) direkte til hovedinngangen til parken med Dafo.

Wuyou-tempelet er betydelig fredeligere enn resten av området

Det er heldigvis som regel ganske billig å fly til Kina fra Norge.  Med å tilpasse ut- og hjemreisedatoene litt, bør man kunne få flybillett til Beijing eller Shanghai for rundt 3000-5000 kroner.  Bruk Skyscanner, Finn, Kayak, Momondo eller lignende tjenester for å søke etter billigste billett.  Innenriksfly fra Beijing til Chengdu koster typisk på rundt 1000 kroner hver vei.  Det er foreløpig ikke høyhastighetstog mellom Beijing og Chengdu så togturen tar over ett døgn hvis man ikke vil fly.  Finnair har forresten nettopp opprettet en ny flyrute til megabyen Chongqing som ligger i nærheten av både Chengdu og Leshan, noe som kan være et godt alternativ hvis man ikke vil innom Beijing eller Shanghai først.

The post Kjempebuddhaen i Leshan, Kina appeared first on Reisemagazinet.

Gamle borger og slott kan være spennende å besøke og samtidig gi et fascinerende historisk tilbakeblikk på det aktuelle landets historie.  Tettheten av slike bygninger er betydelig større sørover i Europa, men et par festninger har også blitt bygget i Norge.  Den kanskje mest interessante er Bohus festning, en av Europas best beskyttede festninger, beleiret 14 ganger men aldri inntatt.  Selv om borgen opprinnelig var norsk så ligger Bohus festning nå i Sverige, nærmere bestemt i Kungälv, litt nord for Gøteborg.

Utsikt over borggården i Bohus festning

Det var den norske kongen Håkon V Magnusson som startet byggingen av festningen i 1308. På den tiden var nemlig Norge betydelig større enn i dag og strakte seg faktisk helt ned til Göta älv. I lang tid skulle Bohus festning markere Norges sydlige grense. På den tiden hadde Sverige bare en tynn kyststripe ved Nordsjøen fordi Danmark kontrollerte kysten opp til der hvor Gøteborg ligger i dag.

Utsikt over festningen (Bilde av Idarvol / Wikimedia Commons)

I 1397 gikk Norge, Sverige og Danmark sammen i en personalunion, Kalmarunionen.  Det betydde at de hadde felles konge, men ellers var selvstendige land.  Sverige gikk imidlertid ut av unionen i 1536 slik at bare Danmark og Norge var igjen, med Danmark som det førende landet blant annet fordi den norske eliten var svekket/utryddet av Svartedauden.

Modell av Bohus festning i sine glansdager

Etter dette ble Bohus festning god å ha, for svenskene ønsket å utvide territoriet sitt og det var ikke få ganger som de beleiret og forsøkte å innta borgen. Nærmest kom de i 1566 da 250 svenske soldater klarte å innta et av tårnene som fungerte som kruttkammer.  I en selvmordsoperasjon sprengte imidlertid en norsk soldat alt kruttet i luften, den såkalte “svenskesmellen”, og det var slutten på de svenske soldatene for den gangen.

Tårnet «Fars hatt» er synlig fra de fleste vinkler

I 1657 gikk imidlertid Danmark-Norge til krig mot Sverige, men dette endte med katastrofe og allerede i 1658 var tapet et faktum. Partene inngikk en fredsavtale i Roskilde hvor Norge måtte gi fra seg Bohuslän (Båhuslen på norsk) (med festningen), mens Danmark mistet det som i dag er Sør-Sverige. Svenskene satte straks i gang en “forsvenskningsprosess” for innbyggerne i Bohuslän, men til langt inn på 1700-tallet skal mange av dem fremdeles ha snakket norsk.  Til og med i dag finnes det visst enkelte likheter med norsk i den svenske dialekten nord i Bohuslän.

Inne i tårnet «Fars hatt»

Etter dette sure nederlaget har festningen (og Bohuslän) forblitt på svenske hender, selv om Norge har gjort et par hedelige forsøk på å ta den tilbake.  Det beste (og foreløpig siste) forsøket kom i 1678 da 10-15000 mann beleiret festningen og bombarderte den med 20-30000 kanonkuler i løpet av en to-måneders periode.  Imidlertid kom den svenske hæren til unnsetning, men festningen fikk i hvert fall store skader som det tok over hundre år å reparere.

De nevnte «rikets fiender» er altså Norge…..

Etter at Sverige konsoliderte de nye grensene mistet Bohus festning sin strategiske betydning siden den nå befant seg langt fra grensen. Svenskene flytter derfor kanonene til Svinesund. Borgen ble en stund benyttet som fengsel, mens på 1800-tallet begynte man å hente ut stein av den til bygging i nærområdet.  Til slutt skjønte heldigvis til og med svenskene at festningen var en kulturskatt og satte i gang et omfattende restaureringsarbeid.

På veien inn til Borggården

I dag fremstår festningen som betydelig redusert i forhold til sin storhetstid på 1600-tallet, men ser uansett ganske imponerende ut og man skjønner fort at den var vanskelig å innta, der den ligger på en øy midt i elven.  For alle med interesse for norsk og nordisk historie vil et besøk i Bohus festning være svært interessant og samtidig en nyttig påminnelse om at forholdet mellom de nordiske landene ikke alltid har vært like hjertelig. Inngangsbilletten koster 70 SEK og inkluderer et lite hefte med borgens historie og kart over festningen, slik at man kan spasere rundt på egen hånd.  I juli kan man dessuten få guidet omvisning og det arrangeres også en middelalderfestival på festningen i denne måneden.

Dammen i den ytre borggården var en gang en naturlig innsjø og ferskvannskilde

Med bil kan man lett besøke Bohus festning på en dagstur fra hele Østlandsområdet.  Det er også mulig å ta en dagstur med kollektivtransport, men det er litt mer tungvint.  I så fall må man først ta ekspressbuss eller tog til Gøteborg og deretter ta lokalbuss/tog tilbake til Kungälv.  Heldigvis er det flere busselskaper som konkurrerer på strekningen Oslo-Gøteborg, så prisene er ganske rimelige.  Se nettsidene til Gobybus, Bus4you og Swebus for prisinformasjon og rutetider.  Følgende nettsted har informasjon om hvordan man kommer seg fra Gøteborg til Kungälv.

The post Bohus festning, Kungälv, Sverige appeared first on Reisemagazinet.

Gjesteartikkel av Daniel Jobsson.

Kypros er et spennende reisemål for turister i alle aldre, og kan by for noe og enhver. I de senere årene, har det imidlertid vært en klar dreining bort fra familier og «severdighetsorientert turisme» til ungdommer som vil på partyferie til Ayia Napa. Kypros er imidlertid langt mer enn Ayia Napas natteliv. Det er romerske ruiner, og et av arnestedene for den kristne troen.

Fort Pafos (Foto av Paul 167 / Wikimedia Commons)

Kypros har sett mange inntrengere og herskere komme og gå i løpet av årene, inkludert det romerske imperiet. Før ankomsten av romerne var øya var under kontroll av Egypt i tiden rundt Dronning Kleopatra. Det pågikk mange forhandlinger mellom henne, Marcus Antonius og Cæsar, mens hun forsøkte å holde på det som var igjen av imperiet sitt. Faktisk ble Kypros midlertidig overført til Cleopatra først av Julius Cæsar og senere av Marcus Antonius, for så å gå tilbake til romersk kontroll i 30 f.Kr. som en provins i det romerske riket.

Søyler ved Kongenes grav nær Pafos (Foto av garyt70 / Wikimedia Commons)

Det så ut som romerne da var kommet for å bli, men som ordtaket sier «alle gode ting kommer til en slutt». Imperier stiger bare for å falle, så romerne var ikke forutbestemt til å forbli på Kypros for alltid, og selv om de forlot en varig arv på øya er det gresk kultur som har overlevd tidens tann.

Ruiner av en basilika i Salamis på Kypros (Foto av Franco Pecchio / Wikimedia Commons)

Under romersk herredømme hersket det fredstid på Kypros, eller «Pax Romana» som det ble kjent i over tre hundre år før 115 e.Kr. På denne tiden var jødene inspirert av en tro på at tilbakekomsten av deres Messias var nært forestående, og startet et opprør mot Roma på øya. De ble ledet av en mann kalt Atermion, en jøde som hadde tatt et gresk navn. Det var knapt noen romerske soldater stasjonert på Kypros på dette tidspunktet som forklarer hvorfor opprøret vokste så raskt. Den romerske keiseren Trajan sendte en av sine generaler til øya og opprøret ble slått ned. Historikere sier at 24 000 jøder ble massakrert på øya av denne Romerske hærstyrken, men det er en sannsynlighet for at de faktiske tallene var betydelig mindre. Etter opprøret et dekret ble utstedt at Roma ville forby enhver jøde å noensinne sette foten på Kypros igjen, selv om de skulle være skipbrudne.

Ruiner på Salamis (Foto av Dickelbers / Wikimedia Commons)

At romerne var det første imperiet til å akseptere kristendommen er mange kanskje klare over, og dette har også sine røtter på Kypros. Rundt ca 45 e.Kr. kom apostelen Paulus, ledsaget av Barabas og apostelen Markus ut på sin første misjonsreise for å spre evangeliet. De kom først på Salamis som nå ligger i den okkuperte nordlige delen av øya, før de reiste til Pafos. Det var her apostelen Paulus ble bundet til en stolpe og fikk 39 piskeslag for å forkynne evangeliet for grekerne. Besøkende til Pafos kan se denne pilaren ved siden av kirken på Apostolou Pavlou Avenue (St Pauls Allé) nær kirken Saint Kiriaki.

Teateret i Salamis (Foto av George Groutas / Wikimedia Commons)

Mens de forkynte på Kypros, ble apostlene forsøkt hindret av en lokal magiker kjent som Bar Jesus og Paulus gjorde ham midlertidig blind i Guds navn. Daværende guvernør på Kypros Sergius Paulus ble så overrasket av alt dette, at han konverterte til kristendommen. Dermed ble Kypros den første kristne staten i verden! Lukas evangeliet beskriver dette levende og i stor detalj.

Mosaikk i Dionysos huset

Spor etter den romerske okkupasjonen av Kypros kan bli funnet over hele øya, og det er mange guidede turer tilgjengelig for de som er interessert. Pafos er et flott sted å starte en kulturell ekspedisjon, fordi det er mye å se på ett sted. En kort spasertur fra Pafos havn, er det et restaurert romersk amfiteater der du kan se konserter og greske dramaer i løpet av sommermånedene. Like ved er de utgravde husene etter flere romerske adelsmenn, inkludert det berømte huset Dionysus, med sin fabelaktige mosaikk flislagte gulv. Mosaikk er laget av tusenvis av små firkanter av stein og marmor i intrikate bilder. De er i bemerkelsesverdig god stand til tross for at de er rundt to tusen år gammel. Med områder over hele øya, inkludert den gamle byen Salamis i Nord-Kypros, bør du aldri være langt fra å se sporene etter romerne på Kypros.

The post Det historiske Kypros appeared first on Reisemagazinet.

Thailand er allerede et populært ferieland og med Norwegians nye direkterute til Bangkok vil sikkert interessen blant nordmenn øke ytterligere. I denne artikkelen ser jeg på Thailands viktigste severdigheter og attraksjoner og gir litt praktisk informasjon og generelle reisetips.

Kongepalasset i Bangkok (foto av Paul Brockmeyer / Wikimedia Commons)

Thailand har noe å tilby for de aller fleste uansett interesser, alt fra hektiske storbyer, gamle templer og ruinbyer, spennende mat, jungelvandringer, eksotisk dyreliv, flotte strender og natur.  Dessuten er landet er fremdeles ganske billig og infrastrukturen er relativt god så det er lett å komme seg rundt.  Alt dette har nok bidratt til at den politiske ustabiliteten de siste årene ikke har hatt noen stor innvirkning på turisttilstrømningen. La oss se på noen av høydepunktene i Thailand:

Storbyer
Byene i Thailand er sjelden spesielt trivelige eller interessante, men det finnes et par unntak, nemlig hovedstaden Bangkok og Chiang Mai.  Bangkok er riktignok en både støyete og forurenset by som fort kan gi et dårlig førsteinntrykk av Thailand. Byen har store kontraster, med moderne skyskrapere, kontorbygninger og kjøpesentere ofte rett i nærheten av slumlignende områder.  Til tross for all trafikken og støyen kan det være spennende å gå rundt og observere folkelivet mange steder i byen, særlig hvis det er første gang man er i Asia. Når man får behov for litt roligere omgivelser kan man besøke en av parkene, ta en spasertur langs en av de små kanalene eller en båttur på Chao Phraya elven.

Wat Arun, et av mange templer i Bangkok

Bangkok har selvsagt Thailands viktigste kulturelle høydepunkter som Wat Phra Kaew, kongepalasset, Wat Pho og en rekke andre viktige templer og kulturminner. Byen er som skapt for shopping med både moderne kjøpesentere og et utall av enkle markeder hvor man kan finne nær sagt hva som helst.  Utelivet er det beste i Thailand med alle slags barer og nattklubber.  Sulte kommer man neppe til å gjøre heller, for Bangkok har alle slags restauranter fra det mest luksuriøse til enkel gatemat.  I nærheten av Bangkok finnes dessuten en rekke attraksjoner som man kan besøke på dagstur, for eksempel parken Muang Boran som er et Thailand i miniatyr, men også Kanchanaburi med Dødsjernbanen og broen over Kwai.

Som regel tett trafikk i Bangkok

Den andre byen av interesse er Chiang Mai i Nord-Thailand, en by man sjelden hører noe negativt om. Chiang Mai føles egentlig ikke spesielt stor (ca. 1 million innbyggere i hele storbyområdet) men har allikevel alle fasiliteter man forventer av en storby uten altfor mye støy og forurensning (relativt sett). Chiang Mai har et langt mer behagelig klima enn Bangkok, særlig siden luftfuktigheten er betydelig lavere.  Kulturminner finnes det i overflod, faktisk skal det finnes flere hundre templer spredd rundt over hele byen.  Akkurat som i Bangkok finnes det gode shoppingmuligheter med både moderne kjøpesentere og enkle markeder.  Nattmarkedet i Chiang Mai er en stor attraksjon med hundrevis av selgere som tilbyr både juggel og ting som faktisk kan være til nytte. Byen er dessuten en glimrende base for både naturopplevelser i fjellene rundt og en rekke relaterte aktiviteter.

Chiang Mai (foto av Sendthistopeej / Flickr)

Natur og dyreliv
Thailand har en rekke nasjonalparker (se full liste her).  Mange av disse er små og ikke praktiske å besøke for turister, men et par av de største parkene er svært lett tilgjengelige. Utenfor Chiang Mai finnes Doi Inthanon Nasjonalpark, oppkalt etter Thailands høyeste fjell (2565 meter). Fjellene er dekket av jungel og en rekke forskjellige etniske minoriteter holder til i små landsbyer der oppe.  Chiang Mai er full av operatører som tilbyr nokså like fjellturer/opplegg av forskjellig varighet. Typisk opplegg er en tur i jungelen med overnatting hos lokalbefolkningen i noen “autentiske” fjellandsbyer (hvor “autentisk” dette er kan nok diskuteres), gjerne inkludert elefantridning og rafting på bambusflåter.

En annen svært tilgjengelig park er Khao Yai Nasjonalpark. Den ligger i nærheten av byen Pak Chong, bare noen timers kjøring fra Bangkok. Her kan man både gå tur i jungelen og kjøre på safari nesten som i Afrika (ikke like bra).  Med litt flaks får man se flokker av ville elefanter, men gibboner (en gruppe aper), hjorter, slanger og mange andre dyr er man mer eller mindre garantert å få øye på.  Et høydepunkt er å se tusenvis av flaggermus fly i formasjon ut av hulene sine på kvelden.

Gibboner i Khao Yai Nasjonalpark

Khao Sok Nasjonalpark i Sør-Thailand er også svært tilgjengelig.  Den ligger ikke så langt fra Phuket og har også eldgammel regnskog med et rikt dyreliv inkludert blant annet elefant, tiger, tapir og mye annet.  I praksis skal man ha ekstrem flaks for å se noen av disse dyrene, men parken kan uansett gi en ekte jungelopplevelse.

Gamle templer og ruinbyer
Thailand har en svært rik historie hvor mange store riker har dominert området for senere å forsvinne. Det finnes naturlig nok arkeologiske minner etter disse spredd rundt i hele landet. Et eksempel er det mektige Khmer-riket som en gang strakte seg fra Kambodsja og langt inn i dagens Thailand. De mest imponerende Khmer-ruinene er Angkor Wat, som ligger over grensen til Kambodsja, men også i Thailand finnes det mange ruiner og templer i Khmer stil. I provinsen Isan ligger blant annet Phimai og Phanom Rung ikke så langt fra byen Nakhon Ratchasima.

Ayutthaya (foto av Hdamm / Wikimedia Commons)

En av de mest kjente ruinparkene er Ayutthaya, den gamle hovedstaden rett nord for Bangkok.  På  1700-tallet skal det ha vært en av verdens største byer med rundt 1 million innbyggere. Dessverre invaderte Burma i 1767 og ødela det meste, så ruinene er ikke i så veldig god stand, men uansett er det artig å vandre rundt i ruinparken. Litt lenger nord ligger Sukhothai, en annen gammel hovedstad, med et stort ruinområde spredd utover flere soner. Ruinene her er i betydelig bedre stand enn i Ayutthaya.

Sukhothai (foto av Niedzwiadek78 / Wikimedia Commons)

Dersom man nøyer seg med litt nedskalerte versjoner, trenger man snaut å forlate Bangkok for å se alt som Thailand har å tilby av kulturminner. Det holder å besøke Muang Boran parken litt utenfor Bangkok, hvor man ikke bare har kopier av alt som finnes, men også har rekonstruert en del som har blitt ødelagt. Jeg anbefaler denne parken høyt, ikke bare er den imponerende, men den har så få besøkende at man nesten har følelsen av å ha hele parken for seg selv.

Kongepalasset i Muang Boran

Øyer og strender
Strendene er nok det Thailand er aller mest kjent for og mange kommer først og fremst for å oppleve disse.  Ikke så rart, for landet har en del strender i verdensklasse.  Mange turister har en drøm om å oppdage “sin egen strand”, et tilnærmet urørt paradis hvor man kan være helt alene.  Dette er faktisk ikke helt umulig, men når alt kommer til alt så er dette kanskje ikke så attraktivt allikevel. De færreste turister ønsker egentlig å overnatte utendørs og ha med seg sin egen proviant for å tilberede maten selv.  I praksis foretrekker de fleste å ha et komfortabelt sted å overnatte og et utvalg av restauranter å velge mellom.

Utsikt over Ko Phi Phi (foto av Amitparikh / Wikimedia Commons)

Når et sted blir “oppdaget” går utviklingen som regel svært fort i Thailand og på et par år kan området endre karakter fullstendig.  De beste strendene i Thailand er derfor allerede godt utbygget for å ta i mot turister, med de fordeler og ulemper dette medfører.  Fordelene er åpenbart at turistene får langt flere tilbud å velge mellom. Strandkanten blir gjerne full av restauranter og barer som ligger tett i tett og plutselig finnes det hundrevis av operatører som tilbyr forskjellige aktiviteter som snorkling, dykking, båtturer, paragliding, vannscooter og lignende. Samtidig fører tilstrømningen av turister ofte til både forurensning og forsøpling, for Thailand er ikke spesielt flinke til å ta vare på naturen (dog bedre enn for eksempel Kambodsja).  Strender som er tettpakket med folk er heller kanskje ikke det man egentlig var ute etter og selgerne der er ofte slitsomme og masete. På mindre kjente steder er kanskje strendene i utgangspunktet dårligere, men kan oppleves som betydelig finere siden søppelmengden er begrenset og man ikke trenger å dele stranden med tusenvis av andre.

De fleste strendene og øyene finnes i Sør-Thailand (samt noen langs kysten bortover mot Kambodsja). Her er Thailand nokså smalt og øyene ligger på både den østlige og vestlige siden. Selv om avstandene er korte så er det litt forskjell på når regntiden inntreffer i øst og vest.  Normalt er ikke regntiden noe stort problem, men det kan uansett være fornuftig å ta hensyn til denne faktoren.

Den såkalte James Bond øya som figurerer i filmen «Mannen med den gyldne pistol» (foto av Yolda Olmak / Wikimedia Commons)

Utenfor vestkysten ligger Phuket som er Thailands største øy og også den mest populære og utbyggede. Det finnes en rekke forskjellige strender med litt forskjellig karakter. Veldig mange charterturister finner veien hit, så turismen er gjerne lagt opp for disse og man har alle mulige tilbud uansett hvor man er. Den mest kjente stranden er Patong, men Karon og Kata og har også fått små byer bygget opp rundt seg.

Mellom Phuket og fastlandet ligger Ko Phi Phi.  Den var lenge kjent som en paradisøy uten noen særlig turisme, men dette har endret seg dramatisk på 2000-tallet (særlig etter at filmen The Beach ble spilt inn her skjøt interessen i været). Nå er den ganske godt utbygget, og selv om nesten alt ble ødelagt i Tsunamien i 2004 så er det bygget opp igjen.

Ko Lipe (foto av Tuya70 / Wikimedia Commons)

Ko Lanta ligger øst for Ko Phi Phi rett utenfor kysten av fastlandet, i Krabi provinsen.  Også her har interessen skutt i været ganske nylig og det er nå ganske utbygget, dog ikke så mye som på Phuket.  Ko Lipe ligger nesten nede ved Malaysia.  Det er en liten øy hvor utbyggingen ennå ikke har kommet voldsomt i gang. Snorkling og dykking skal være meget bra her.

På østsiden er Ko Samui den mest populære og utbyggede øya. Den er Thailands nest største øy så det finnes mange strender å velge mellom. Her har det vært tilrettelagt for turisme i lang tid og det har vokst opp byer rundt de mest populære strendene. Chaweng er den mest utviklede men det finnes også andre strender som er litt roligere.

Ko Phangan ligger utenfor Ko Samui og er spesielt kjent for sine fullmånefester og er populær blant backpackere. Ko Tao ligger utenfor Ko Phangan igjen og er foreløpig ikke så utviklet for turisme.  Den er spesielt kjent for gode muligheter for dykking og snorkling.

Backpackere får seg en autentisk opplevelse under fullmånefesten på Ko Phangan (foto av Roslyn / Flickr)

Forskjellige typer turisme
Thailand har altså noe for enhver smak og det er mange forskjellige grupper turister som finner veien til Thailand. Landet er meget populært blant backpackere som gjerne søker det “autentiske” og ønsker å oppleve “det ekte Thailand”.  Mange finner dette ved å feste sammen med andre vestlige i såkalte “backpackerghettoer”, områder hvor man snaut ser en eneste thai.  Slike steder finnes flere steder i Thailand, men særlig kjent er området rundt Khao San Road i Bangkok og Haad Rin Beach på øyen Ko Phangan.  Sistnevnte er åsted for såkalte fullmånefester som er gigantiske fyllefester for vestlige turister.

Khao San Road i Bangkok – Backpackernes paradis

Sexturister har et dårlig rykte men det er vel neppe noen andre turister som bidrar med mer penger til lokalbefolkningen. I Thailand gir sexturisme viktige inntekter som i stor grad ender opp i den fattige Isanprovinsen i Nordøst-Thailand. Muligheter for sexturisme finnes i hele Thailand men særlig Pattaya og til dels Bangkok er tilrettelagt for dette. I de aktuelle områdene ligger barene tett i tett, bemannet av en stor mengde kvinner, menn eller ladyboys, avhengig av barens profil.

Nana Entertainment Plaza – et av Bangkoks «Red light districs» (foto av dentarg / Flickr)

Selv om man ikke deltar aktivt selv kan det være en interessant opplevelse å besøke et av Thailands “red light districts”, særlig når man er vant til et så puritansk og bakstreversk land som Norge.  Men alle fordommer bør legges igjen hjemme sammen med eventuelle vrangforestillinger om tvangsprostitusjon og menneskehandel. Alle i barene jobber helt frivillig og kan slutte når som helst. De fleste kommer fra den fattige Isanprovinsen og fristes av å kunne tjene mer på et par timer i Pattaya enn på en ukes hardt arbeid på risåkeren hjemme. Mytene om tvang, som dukker opp i media med jevne mellomrom, er gjerne konstruert av alarmistiske organisasjoner med en skjult ondsinnet agenda (typisk ønske om å nekte mennesker å ta egne avgjørelser og å bestemme over egen kropp eller generell motstand mot relasjoner mellom folk av forskjellig rase eller alder).

Reiserute
La meg nå skissere en potensiell reiserute for turister med varierte interesser og som dermed ønsker å få med seg et utvalg av Thailands attraksjoner. Ruten er mest ment som inspirasjon og mange andre mulige reiseruter kan selvsagt tenkes. De fleste ankommer Bangkok med fly så det er naturlig å tilbringe et par dager der i begynnelsen av turen. Som allerede nevnt er det mye å gjøre i Thailands hovedstad.  Når man har fått nok av Bangkok kan man ta tog eller buss den korte veien nordover til Ayutthaya og ruinene der. (Byen ligger dessuten såpass nærme Bangkok at den også er fullt mulig å besøke på en dagstur).  Etter Ayutthaya er det bare et kort stykke nordøstover til Khao Yai Nasjonalpark hvor man kan tilbringe et par dager.  (Også denne parken er mulig å besøke på dagstur fra Bangkok, men det vil jeg ikke anbefale unntatt hvis man har veldig knapt med tid.)

Grønne mambaer finnes det nok av i Thailands jungel

Etter Khao Yai har man mange muligheter. Nordøst-Thailand (Isan), hvor man nå befinner seg er det fattigste området i Thailand hvor folk stort sett livnærer seg ved risdyrking. Få turister finner veien hit, men enkelte severdigheter finnes, blant annet ruinbyene Phimai og Phanom Rung som ligger i nærheten av Khao Yai. En annen attraksjon er Skulturparken i Nong Khai som spesielt er naturlig å få med seg dersom man er på vei til Laos. Hvis man ønsker å holde seg i Thailand så blir imidlertid dette en omvei og da er det mer naturlig å reise nordvestover til ruinparken i Sukhothai.

Chiang Mai bør definitivt være med på ruten og er et naturlig neste stopp etter Sukhothai. Her kan man fort bruke flere dager og gjerne en uke hvis man er ute etter naturopplevelser.  Etter å ha opplevd Chiang Mai og omgivelser har man igjen flere muligheter.  Man kan reise videre nordover opp til grensen til Laos. Derfra er det mulig å ta båt til Luang Prabang i Laos, for deretter å reise sørover gjennom Vang Vieng og Vientiane tilbake til Isan i Thailand (og mange andre mulige reiseruter selvsagt).

Typisk landsby i fjellene utenfor Chiang Mai (foto av Mackenzie / Flickr)

Hvis vi kun fokuserer på Thailand så vil mange føle at etter så mye kultur er det på tide og komme seg sørover og slappe av på en strand. For å slippe en lang og kjedelig buss/togtur tilbake samme vei, kan man fly fra Chiang Mai rett til Phuket i Sør-Thailand med billigflyselskapet AirAsia.  Selv om man ikke vil bo på Phuket er det derfra enkelt å komme seg rundt til alle av Thailands strender og øyer.

Praktisk informasjon
Hele Thailand er stort sett varmt bestandig og kan besøkes når som helst hele året. Den aller mest behagelige perioden er desember-februar når luftfuktigheten er litt mindre plagsom og temperaturene marginalt lavere.  Men, dette er også høysesongen for turisme med de ulemper det medfører. En bra tid å besøke Thailand er faktisk den norske sommerferien. Da er det regntid i Thailand og lavsesong for turisme. Regntid betyr imidlertid ikke at det regner hele tiden. Typisk kommer det et kortvarig kraftig regnvær på ettermiddagen, mens det noen dager ikke regner i det hele tatt.  Fordelen er at alle hoteller har masse ledig kapasitet og det kan være betydelig billigere enn i høysesongen.

Under regntiden får man som regel svært kraftige men kortvarige regnbyger på ettermiddagen

Nordmenn trenger ikke visum til Thailand.  Ved ankomst med fly får man opphold i 30 dager, men en forutsetning er at man har en flybillett ut av Thailand.  Denne idiotiske regelen kan være en hodepine dersom man har tenkt å forlate landet med buss eller tog.  Immigrasjonsmyndighetene i Thailand undersøker aldri om man faktisk har flybillett ut, men flyselskapet kan tenkes å gjøre det. Det blir interessant å se hvordan Norwegian kommer til å praktisere denne regelen.

Infrastrukturen i Thailand er relativt god noe som gjør det veldig enkelt å bevege seg rundt i landet. Spesielt har de et godt utbygget nettverk av langdistansebusser av grei standard og med hyppige avganger. På stasjonene står det som regel rutetabeller på engelsk slik at det er enkelt å orientere seg og kjøpe billett. For backpackere finnes det egne busser som bare benyttes av vestlige.  Disse går ikke fra de vanlige bussterminalene men mellom stedene hvor backpackerne hovedsaklig oppholder seg.  Thailand har også enkelte toglinjer men disse dekker ikke hele landet og togene er generelt ganske langsomme. Nattogene har imidlertid bra standard med komfortable senger dersom man har god tid, ellers anbefales buss.

AirAsia er billig og bra, også innenriks i Thailand (foto av Andres Ramirez / Wikimedia Commons)

I de siste årene er plutselig fly blitt et meget godt alternativ for å komme seg rundt.  Billigflyselskapet AirAsia har flere innenriksruter i Thailand, som regel til en svært billig penge.  Særlig hvis man skal reise fra nord til sør kan man spare mye tid ved å ta fly, og ofte er det ikke noe vesentlig dyrere enn buss eller tog. I tillegg til AirAsia kan de tradisjonelle flyselskapene av og til være konkurransedyktige.

Overnatting er generelt billig i Thailand.  Vanligvis kan man få ganske bra standard for rundt 1000 Bath (litt dyrere i Bangkok) og akseptable rom for 3-400 Bath.  Men, dette varierer selvsagt fra sted til sted.  I Bangkok og på typiske turiststeder er prisene høyere.  For 2000 Bath får man som regel skikkelig luksus uansett hvor man er i landet. (1 NOK er ca. 5.50 Thai Bath).

Selv om man ikke har vært i Thailand, så kjenner mange til thailandsk mat fra restauranter i utlandet. Maten er definitivt god, men spør du meg så har den et stykke igjen opp til kinesisk nivå, men her er meningene sikkert delte. Uansett så er det mye godt å spise og mat finnes i alle prisklasser.  Alt fra enkle boder på gaten hvor man kan man spise seg mett for bare noen få kroner og til luksusrestauranter som er ganske dyre.

Pad Thai – Thailands nokså oppskrytte nasjonalrett

I Bangkok og steder hvor turister oppholder seg er naturligvis variasjonen størst og man kan få alle slags typer mat, ikke bare thai.  Utenfor turistområdene er det lite annet en thaimat å få tak i. Det finnes en del regionale forskjeller i maten men dersom man holder seg til turistrestauranter kommer man ikke til å merke så mye til dette. Restauranter beregnet på turister er naturlig nok vesentlig dyrere enn de beregnet på lokalbefolkningen, men spesielt dyrt er det sjelden. Man får et godt måltid mat med drikke for under 100 kroner på en turistrestaurant også.

Thai massasje er verdensberømt og det finnes enormt mange som tilbyr dette overalt i Thailand.  Typisk pris er 30-40 kroner for en times tid.  Det er billigst på “gaten” og dyrere på finere hoteller.  Gjerne kan man velge fra en meny, alt fra kroppsmassasje, fotmassasje, med/uten olje etc.  Enkelte har også et stort utvalg av ekstratjenester som ikke står på menyen. Dette opplyses det om etter hvert som massasjen skrider frem. Det er veldig stor variasjon i kvaliteten på massasjene og det er vanskelig å bedømme utøverens kompetanse på forhånd, men med de lave prisene så har man ikke så mye å tape.

Thai Massasje (foto av Pai Spa / Wikimedia Commons)

Med så mange turister som besøker landet, skulle man kanskje forventet at thaiene var bedre i engelsk enn de faktisk er. På steder hvor turister har behov for å kommunisere går det allikevel som regel greit.  Thaiene er ellers et merkelig folkeslag med en kultur som er vanskelig for vestlige å få tak på. De er en slags blanding av svært liberale og svært konservative, hvor det å forsørge familien og “bevare ansikt” er det aller viktigste i livet. Dersom man tror at man har forstått hvordan thaiene tenker, har man sannsynligvis ikke forstått noenting som helst. Men, dette trenger ikke bekymre vanlige turister.  På overflaten fremstår de fleste thaiene som svært vennlige og lever opp til klisjeen om “smilets land”.

Som man skjønner av de politiske urolighetene de siste årene, er Thailand et svært splittet land.  Kongen av Thailand er imidlertid en samlende faktor som nyter stor respekt i alle samfunnsgrupper. Imidlertid er kongen nå 85 år gammel og ikke ved god helse, mens den aktuelle tronarvingen har gjort så mye rart at han ikke er spesielt populær eller respektert. Det er mange gode grunner til å bekymre seg for hva som kan skje med Thailand etter at kongen dør.

Et av mange monumenter for Thailands konge

Hvis man vil oppleve et interessant kulturelt fenomen, så bør man møte opp på en travel togstasjon, bussterminal, eller metrostasjon klokken 0800 eller 1800. Da spilles nasjonalsangen over høytaleranlegget og alle thaier blir umiddelbart stående helt stille for å vise respekt for sangen. Noe lignende skjer foran alle kinoforestillinger, hvor kongesangen spilles og alle må reise seg og vise respekt for kongen. Det kan være en god ide å gjøre det samme som thaiene i disse tilfellene, for man kan teoretisk sett kastes i fengsel for å ikke respektere kongen eller nasjonalsangen.

Det har aldri vært enklere å komme seg fra Norge til Thailand.  Thai Airways har allerede direkterute og Norwegian starter opp i juni. I tillegg har man selvfølgelig mange andre aktuelle indirekte ruter.  Dette skulle sørge for god konkurranse og holde prisene lave på ruten.  Norwegian annonserer fremdeles med relativt lave priser utover høsten, men helt sensasjonelt billig er det nå ikke, særlig siden de fleste vil måtte ut med 500 kr ekstra hver vei for å ha med seg bagasje (og få mat på flyet).  Prøv deg frem med søkemotorer som Skyscanner, Finn, Kayak eller Momondo for å finne de aller billigste flybillettene.

The post Reisetips for Thailand appeared first on Reisemagazinet.

Reisemagazinet har hatt en fin stigning i antall lesere i løpet av 2012.  Totalt har det vært 32428 besøk på nettstedet (ca. 18000 unike besøkende), noe som er en oppgang på 64% sammenlignet med 2011. I den forbindelse kan det være interessant med et tilbakeblikk på hva som var de mest populære artiklene i 2012. Dette gir ikke et fullstendig bilde av folks interesser siden de fleste finner veien hit via Google. Antall besøkende for en gitt artikkel avhenger dermed også av hvor synlig den er hos Google for de relevante søkefrasene.

Uansett, her er Reisemagazinets Topp 10 for 2012 sammen med mine kommentarer:

10. Petra, Jordan (711 visninger)

Klosteret ad-Deir i Petra

Uroen i Midtøsten har ikke berørt Jordan i noen særlig grad. Den gamle oldtidsbyen Petra er dermed fortsatt et populært reisemål. Petra er utvilsomt en av de mest spennende attraksjonene i verden, og har noe for alle enten man er arkeologisk og historisk interessert, eller bare ønsker å føle seg som Indiana Jones.

9. Antwerpen, Belgia (714 visninger)

Rådhuset i Antwerpen

Det er litt overraskende at denne artikkelen (som forøvrig bare har ligget ute siden mars) er såpass populær. Uansett er det svært gledelig siden Antwerpen er et sterkt undervurdert reisemål som har mye av interesse for turister. Antwerpen er en av Europas triveligste byer og har severdigheter i massevis, særlig for kunstinteresserte.

8. Terrakottahæren i Xian, Kina (725 visninger)

Terracottahæren i Xian

Da er det mer som forventet at Terrakottahæren er populær siden den tross alt er Kinas nest mest kjente attraksjon. Terrakottahæren består av over 8000 figurer som ble laget for å bevokte graven til Kinas første keiser.  Alle statuene har individuelle særtrekk.  Merkelig å tenke på at alt sammen tilfeldigvis ble oppdaget i 1974 av noen bønder som gravde en brønn.

7. Eilat, Israel (907 visninger)

Stranden og strandpromenaden i Eilat

Israel får sjelden positiv oppmerksomhet i nyhetsbildet, men mange ser allikevel ut til å være interessert i å ferie der.  Eilat ligger helt sør i Israel ved Rødehavet og det er først og fremst bademulighetene og de varme temperaturene som trekker folk.  Allikevel finnes det mye annet av interesse rundt byen som også et bra utgangspunkt for en tur til Petra i Jordan.

6. Reisetips for Kina – Del 1 (972 visninger)

Inngangen til den forbudte by i Beijing

Kina er et spennende land, fullt av alle slags severdigheter og attraksjoner. Samtidig er ikke Kina verdens enkleste land å oppholde seg i. Det er ikke spesielt tilrettelagt for vestlige turister og nesten ingen kan snakke forståelig engelsk. Populariteten til artikkelserien tyder allikevel på at mange er interessert i informasjon for å kunne reise rundt i landet.

5. Sintra, Portugal (1019 visninger)

Pena-palasset i Sintra

Sintra er en liten by som ligger rett utenfor Lisboa. Til å være så liten er det enormt mye å se og gjøre der, alt fra å besøke maurerborgen, nasjonalpalasset eller det Disneyaktige Penapalasset. Aller morsomst er det kanskje å utforske den merkverdige hagen Quinta da Regaleira med “hemmelige” underjordiske ganger. Fullt forståelig at mange er interessert i Sintra, som bør være obligatorisk hvis man er i Portugal.

4. Beinkirken i Kutna Hora, Tsjekkia (1152 visninger)

Dekorasjoner i beinkirken i Kutna Hora

Beinkirker er makabre steder hvor store mengder menneskeknokler er brukt som dekorasjon. Det finnes et par slike kirker rundt i Europa, men Knokkelkirken i Tsjekkia er den mest kjente og best utsmykkede. Det er lett å besøke Beinkirken på en dagstur fra Praha, så ikke overraskende at mange er interessert i denne artikkelen.

3. Den kinesiske mur, Kina (1219 visninger)

Den kinesiske mur

Kina har tre artikler på topp 10, så tydelig at dette er et reisemål som mange er interessert i.  Den kinesiske mur er Kinas mest kjente severdighet og strekker seg rundt 8851 kilometer. Størstedelen av muren er i dårlig stand (hvis det i det hele tatt er noe igjen av den), men blant annet utenfor Beijing er det flere steder hvor muren er rekonstruert og det er enkelt for turister å besøke.

2. Ronda, Spania (1597 visninger)

Ronda har en dramatisk beliggenhet

Ronda er en trivelig “hvit by” i Andalucia-provinsen, særlig kjent for sin dramatiske beliggenhet.  Byen ligger nemlig på et platå og deles i to av en dyp kløft. Den høye broen Puente Nuevo forbinder de to bydelene og er et imponerende syn. Ronda er lett å nå på en dagstur fra Solkysten, hvor mange nordmenn ferierer, så ikke overraskende at artikkelen kommer høyt på listen.

1. Boracay, Filippinene (1653 visninger)

Boracay

Filippinene består av over 7000 øyer med “paradisøya” Boracay som den kanskje mest kjente. White Beach på Boracay er absolutt en strand i verdensklasse, til tross for stor utbygging og mye turisme, men øya har også en rekke andre roligere strender. Uansett, ingen tvil om at førsteplassen er fullt fortjent.

Jeg ønsker alle lesere et godt nyttår!  Følg med i 2013 hvor det kommer mye nytt og spennende stoff.

The post Mest populære artikler i 2012 appeared first on Reisemagazinet.

Jerusalem er sentral i både jødedommen, kristendommen og islam og kan vel trygt sies å være verdens helligste by. Som en følge av dette har Israels hovedstad så mange attraksjoner og severdigheter at det er en av verdens mest interessante byer å besøke. I denne artikkelen begrenser jeg meg til å gi litt informasjon og reisetips for gamlebyen, men Jerusalem er selvsagt mye mer enn dette.

Gamlebyen i Jerusalem med Tempelhøyden i forgrunnen

Hvorfor er Jerusalem så spesiell? For jødene er Jerusalem sentral som både nåværende og tidligere hovedstad. Her ligger alle deres helligste steder og jøder over hele verden vender seg mot Jerusalem under bønn. I kristendommen er selvsagt byen hellig på grunn av Jesus, en jøde som hevdet å være Guds sønn, og endte opp med å henrettes (korsfestes) for blasfemi i Jerusalem. Imidlertid stod han angivelig opp fra de døde og mange tror derfor at han faktisk var Guds sønn.

Jerusalem by night (foto av Michimaya / Wikimedia Commons)

Når det gjelder Jerusalems betydning for islam, så er ikke byen eksplisitt nevnt i koranen, men profeten Muhammed skal en natt ha blitt hentet av en “flygende hest” (Borak) og flyttet til “the farthest mosque” (Al-Aqsa) som muslimene mener må ha befunnet seg i Jerusalem. Her traff han både Abraham, Moses og Jesus og fikk etter hvert også audiens hos selveste Allah (Gud) i himmelen.  Angivelig skal Allah ha krevd at hans undersåtter skulle be 50(!) ganger om dagen, men dette syntes Muhammed var for mye og fikk forhandlet det ned til fem bønner. Muslimene vendte seg opprinnelig mot Jerusalem under bønn før de gikk over til Mekka.

Typisk trang gate i gamlebyen i Jerusalem

Fra nyhetene vil de fleste ha fått med seg at det stadig er bråk mellom Israel og andre land i Midtøsten. En av tingene det krangles om er Jerusalems status, og det er nødvendig med litt kjennskap til historien for å forstå hvorfor det har blitt slik. Israel er jødenes historiske landområde, som de angivelig har fått tildelt av Gud. Men etter at romerne ødela Jerusalem i år 70 og utviste jødene, bosatte de fleste seg på andre steder rundt omkring i verden. De oppnådde imidlertid sjelden stor popularitet blant lokalbefolkningen og ble typisk forfulgt og massakrert med jevne mellomrom.  (I følge den opprinnelige norske grunnloven fra 1814 hadde for eksempel ikke jøder adgang til Norge.)  På grunn av all denne forfølgelsen begynte mange jøder på slutten av 1800-tallet å leke med tanken om å skaffe seg sin egen stat for å kunne være i fred. Et av alternativene man så for seg var deres historiske landområde, nå kjent som Palestina, og under britisk styre etter det ottomanske rikets fall.

Utsikt over gamlebyen i Jerusalem

Mange jøder flyttet derfor til Palestina og kjøpte jord på begynnelsen av 1900-tallet, noe araberne i området ikke satte særlig pris på. Etter andre verdenskrig, hvor jødene ble forsøkt totalutryddet, ble det foreslått av FN å dele Palestina i en jødisk og en arabisk del. Araberne ville imidlertid ikke ha noen jødisk del i det hele tatt og en rekke araberland gikk derfor umiddelbart til krig da jødene allikevel erklærte staten Israel for opprettet i 1948. Men, det burde de ikke ha gjort, for araberne viste seg helt udugelige i konvensjonell krigføring og krigen endte med at Israel erobret større landområder enn de var tiltenkt i FN-planen. Til tross for denne triumfen, var det ikke alt som hadde gått jødenes vei. Hele gamlebyen i Jerusalem ble nemlig liggende i Jordan og senere annektert av landet. Jødene var dermed utestengt fra sine mest hellige steder, samtidig som Jordanerne ødela det meste jødiske i byen.

Israelske soldater gjør seg ytterligere upopulære hos en palestiner

Heldigvis for Israel, så yppet araberne til krig igjen i 1967 og nok en gang var dette en kjempetabbe. Resultatet var nemlig at Israel på 6 dager(!) erobret hele Vestbredden (inkludert gamlebyen i Jerusalem) fra Jordan, Gaza og Sinai fra Egypt og Golanhøydene fra Syria.  Øst-Jerusalem ble senere annektert av Israel, og lovligheten i dette er svært omstridt. (Israel mener det er helt greit, mens alle andre mener anneksjonen er ulovlig). Jordan har overhodet ikke akseptert det og har fremdeles bilder fra gamlebyen i Jerusalem på pengesedlene sine!

Jordan har ikke helt innsett at de har mistet Jerusalem

Uansett, så var et resultat av anneksjonen at en stor gruppe arabere bosatt i Øst-Jerusalem plutselig befant seg i Israel. Disse ble tilbudt israelsk statsborgerskap, noe de fleste avslo. Israel definerte dem derfor som “borgere av Jerusalem” og gav dem samme rettigheter som andre israelere, bortsett fra stemmerett ved parlamentsvalg. I tillegg ble de unntatt fra verneplikt, noe som er en betydelig fordel siden verneplikten i Israel er 3 år(!) for menn og 2 år for kvinner. Grunnen til å avslå statsborgerskap var nok betydelig politisk og sosialt press fra araberne på Vestbredden. I perioder hvor det kan synes å være håp om (fare for) opprettelsen av en palestinsk stat, er det imidlertid gjerne flere arabere som søker om israelsk statsborgerskap. Uansett hvor mye man hater jødene, så frister det lite å miste alle sosiale goder i Israel for å ende opp som borger av en dysfunksjonell og korrupt terrorstat, som de fleste realister regner med at en eventuell fremtidig palestinsk stat vil bli. Den politiske situasjonen i Jerusalem i dag er derfor ganske komplisert. På overflaten eksisterer jøder og arabere imidlertid relativt fredelig sammen, men uten å like hverandre noe særlig og uten å omgås mer enn høyst nødvendig.

Damaskusporten, en av inngangene til gamlebyen

Gamlebyen i Jerusalem kan deles inn i fire områder med ganske forskjellig karakter: Det armenske, jødiske, muslimske og kristne kvarteret. Når man studerer kartet ser gamlebyen ganske liten ut, men på gateplan vil man ganske sikkert bli overrasket over hvor vanskelig det er å få oversikt. Gatene er trange og labyrintaktige så det er lett å gå seg vill og man skal gå rundt svært lenge for å se alt som finnes av severdigheter og attraksjoner. Det er en klisjé, men i Jerusalem er det faktisk sant, at å bare spasere rundt helt tilfeldig kan være veldig morsomt. Samtidig er det svært nyttig å ha med seg en god guidebok (eller en guide), for nær sagt alt i gamlebyen har en eller annen religiøs, kulturell eller historisk betydning.

Oppe på bymuren

Jerusalem har gjennom tidene blitt ødelagt og bygget opp igjen flere ganger, gjerne etter å ha blitt flyttet litt på. Dagens bymur rundt gamlebyen er fra 1538 og stammer fra det ottomanske styret. Det finnes 8 porter man kan komme inn gjennom, mest kjent er Jaffaporten og Damaskusporten. Før krigen i 1967 brukte jordanske snikskyttere muren til å skyte på jøder i Vest-Jerusalem. I dag er det fredeligere og det er mulig å gå rundt store deler av gamlebyen på muren og få fin utsikt.

Davids tårn (foto av EdoM / Wikimedia Commons)

Hvis man kommer fra Vest-Jerusalem vil man normalt entre gamlebyen gjennom Jaffaporten. Rett til høyre vil man da se Davids tårn, et gammelt citadell (som ikke har noenting med Kong David å gjøre). Citadellet har en lang historie med forskjellige beboere, og inneholder nå et veldig interessant museum om Jerusalems historie. I borggården er det en rekke arkeologiske utgravninger, helt fra 700 f. Kr. På kvelden vises det et flott lys- og lydshow om Jerusalems historie, hvor de visuelle effektene projiseres på borgmuren.

Høye murer i det armenske kvarteret

Fortsetter man videre forbi citadellet kommer man til det armenske kvarteret. Dette er gamlebyen minste kvarter, med bare et par tusen innbyggere som for det meste holder til bak høye murer og stengte dører. Store deler av det armenske kvarteret består av et klosterområde med et par kirker og et museum. Kirkene er bare åpne under gudstjeneste, men det armenske museet er åpent hele dagen og er en fin måte å lære mer om hvordan armenerne er kommet til Jerusalem.

Den nesten helt nye Hurva-synagogen (foto av OmerGafla / Wikimedia Commons)

Det jødiske kvarteret ligger rett øst for det armenske. De fleste bygningene der er av nyere dato, da alt jødisk ble ødelagt av jordanerne etter krigen i 1948. Naturlig nok finnes en rekke synagoger i dette området, og mest interessant er kanskje den store Hurvasynagogen, omtrent midt i bydelen. Denne ble ferdigstilt så sent som i 2010, etter først å ha blitt bygget på 1700-tallet, men har blitt ødelagt av muslimer innimellom, sist sprengt av jordanerne i 1948. For turister er det dessverre vanskelig å komme inn i synagogen, og man blir nødt til å forhåndsbestille en guidet tur for å få lov.

Menora – Et av jødedommens viktigste symboler (foto av Olivier Lévy / Wikimedia Commons)

Etter at romerne ødela Jerusalem i år 70 bygget de en helt ny romersk by Aelia Capitolina. Hovedgaten Cardo Maximus gikk tvers gjennom byen og denne er gravd ut og rekonstruert i det jødiske kvarteret. I begynnelsen er den utendørs for så å gå over til en arkade med forskjellige gallerier og butikker, før man helt plutselig er over i det muslimske kvarteret.  Langs veien er “Alone on the walls” museet, som dreier seg om kampen om Jerusalem i 1948 fra et jødisk perspektiv. Museet er essensielt bare er ett rom med noen plakater og en film de viser, men faktisk ganske interessant allikevel.

Cardo Maximus i Jerusalem (foto av Berthold Werner / Wikimedia Commons)

Fortsetter man østover kommer man snart til virkelig hellig grunn. Tempelhøyden er kanskje det helligste stedet i Jerusalem. Navnet kommer av at jødene i sin tid bygde to templer der oppe, hvorav begge senere ble ødelagt, det siste av romerne. For jødene er det her verden ble skapt og det skal også være åstedet for den sadistiske fortellingen hvor Gud krever at Abraham skal vise sin lojalitet ved å myrde sønnen Isak. I dag er det få spor etter jødedommen der, for selv om Israel erobret gamlebyen i 1967, overlot de umiddelbart kontrollen over Tempelhøyden til muslimske ledere. For turister fremstår i dag Tempelhøyden som en ganske fredelig og åpen plass, i skarp kontrast til folkelivet utenfor. Den dominerende bygningen er den vakre Klippedomen med sin gyldne kuppel, men dessverre kun åpen for muslimer. Klippedomen er faktisk ikke en moske, men inni finnes en klippe hvor Muhammed skal ha sparket fra den kvelden han reiste opp til himmelen for å forhandle med Allah om antall daglige bønner.

Rolig og fredelig på Tempelhøyden

Al-Aqsa moskeen står også på Tempelhøyden og er i daglig bruk, men kun muslimer har adgang. Fasaden utenfor er strengt tatt ikke spesielt imponerende sammenlignet med andre moskeer. Det er mange innganger til Tempelhøyden, men ikke-muslimer får bare gå inn en spesiell inngang nær Klagemuren hvor det er flyplasslignende sikkerhetskontroll.  Dessuten er det bare åpent noen få timer om dagen for ikke-muslimer og en rekke gretne muslimske vakter sørger for at man blir kastet ut så snart visittiden er over. Jøder beveger seg ikke inn på Tempelhøyden i det hele tatt, fordi den er for hellig.

Klippedomen på Tempelhøyden

Klagemuren (Vestmuren) er en del av muren som ble bygget rundt Tempelhøyden, og som ble stående etter at romerne ødela jødenes tempel. Arkitektonisk sett er muren ikke noe spesielt, men for jødene har den enorm betydning som eneste gjenværende rest av tempelet, og for turister er folkelivet rundt muren et interessant skue. Etter å ha erobret gamlebyen i 1967, rev israelerne nesten umiddelbart et boligområde (det marokkanske kvarteret) i nærheten av Klagemuren, slik at man fikk en stor åpen plass og jødene lettere tilgang til muren. Området nær muren er definert som en utendørs-synagoge og det holdes hyppige gudstjenester her, men mest vanlig er det å komme til muren for å be på egen hånd. Under buen på venstre side er det en passasje (bare for menn) inn til et bønnerom med bibliotek og andre fasiliteter. Sjekk dette webcameraet fra Klagemuren. Hvis man ikke kan oppsøke muren selv, kan man forøvrig bruke samme nettside til å legge inn en bønn som skrives ut på papir og plasseres i en sprekk i muren!

Klagemuren med Tempelhøyden i bakgrunnen

Normalt etter å ha gått ut fra Tempelhøyden vil man befinne seg i det muslimske kvarteret. Dette er det mest livlige kvarteret i gamlebyen når det gjelder folkeliv. Det er fullt av gateselgere og små butikker hvor det selges både suvenirer og nyttige ting for lokalbefolkningen, samt massevis av små restauranter som selger falafel, kebab og andre lokale retter. Det er meningen man skal prute på prisene i suvenirsjappene.

Mye å klage over

Hvis man går litt rundt i det muslimske kvarteret, vil man snart komme forbi Via Dolorosa. Dette er veien som Jesus angivelig skal ha gått med korset til sin egen korsfestelse. Strengt tatt er det ingen som helt vet hvor han gikk og veien har endret seg over tid, men mange tar dette alvorlig og det er ikke uvanlig å se folk komme bærende på kors for å følge i Jesus fotspor. Langs Via Dolorosa er det forskjellige “stasjoner” som markerer hendelser på veien, for eksempel hvor Jesus falt og hvor han traff forskjellige personer. De siste stasjonene er inne i Gravkirken i det kristne kvarteret.

Nok en Jesus på vei langs Via Dolorosa

For kristne er Gravkirken den viktigste bygningen i gamlebyen. Den er bygget på det stedet hvor Jesus angivelig skal ha blitt korsfestet og gravlagt. Kirken ble først bygget i 325, men er blitt ødelagt, brent ned og gjenoppbygget flere ganger. Det overrasker kanskje at Jesus skal ha blitt korsfestet inne i byen, men husk at byen har blitt flyttet et par ganger siden Jesus tid. Kirken ser ikke noe spesielt imponerende utenfra, og selv på innsiden har man sikkert sett langt mer imponerende kirkebygg andre steder. For å få fullt utbytte av besøket, vil jeg derfor anbefale å lese litt på forhånd om Gravkirken, eller skaffe seg en guide, for ellers er det ikke så lett å vite hva man ser. De viktigste attraksjonene er gravminnet som er bygget rundt det som skal være Jesus grav og stedet hvor han ble korsfestet.

Gravkirken er ikke spesielt imponerende utenfra (foto av Berthold Werner / Wikimedia Commons)

Gravkirken deles mellom ulike kirkesamfunn, hvor de viktigste er den gresk-ortodokse, den armenske og den katolske kirken. Man skulle kanskje forvente at på et sånt hellig sted ville det herske en atmosfære av fred og kjærlighet. Men, langt derifra, de forskjellige kirkesamfunn og tilhørende munker hater hverandre dypt og inderlig!  For et par år siden brøt det for eksempel ut masseslagsmål fordi en munk hadde flyttet på en stol(!), noe som resulterte i sykehusopphold for mange munker. En artig kuriositet er at den konstante kranglingen mellom de kristne førte til at ottomanerne i sin tid gav ansvaret for å låse opp og stenge kirken til en muslimsk familie. Slik er det fortsatt, og ansvaret har gått i arv fra far til sønn i rundt 1300 år. Siden de kristne aldri klarer å bli enige om noe, utføres det heller aldri noe vedlikeholdsarbeid på kirken, noe som har resultert i at selve gravminnet står i fare for å falle sammen.

Graven til Jesus (foto av Berthold Werner / Wikimedia Commons)

Dette var en kort oversikt over de mest kjente attraksjonene i gamlebyen i Jerusalem. Det finnes mange flere severdigheter, men det vil føre for langt å gå inn på det her, og man må heller ikke glemme at utenfor gamlebyen er det også enormt mye å se. Hvis man er religiøs eller bare historisk interessert, kan man fint tilbringe flere uker i Jerusalem uten å kjede seg. Israel er dessuten så lite at mange av landets andre severdigheter kan besøkes på dagstur fra Jerusalem.

Gate i det muslimske kvarteret

Som turist i Jerusalem er det imidlertid en ting man bør merke seg: Sabbaten (jødenes helligdag) blir tatt veldig alvorlig. Denne varer fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag og dette markeres med en sirene. Under sabbaten er alt jødisk stengt, inkludert butikker, restauranter og til og med minibanker. Ingen offentlig transport går, men noen taxier kjører. Heldigvis er restaurantene åpne i den muslimske delen av byen, så man slipper å sulte i hjel. Man kan prøve å unngå sabbaten ved å reise til Tel Aviv (på forhånd!), hvor det ikke er så mange som bryr seg. Men sabbaten kan også en interessant tid i Jerusalem. Dersom man går rundt i gamlebyen på fredag kveld vil det være mer eller mindre fullstendig folketomt, en ganske spesiell opplevelse.

Israelske soldater på Cardo Maximus synger sabbaten inn

Israel er dessverre et relativt dyrt ferieland med et prisnivå omtrent som Vest-Europa. Jerusalem er dessuten dyrere enn resten av Israel. De billigste hotellene ligger riktignok på 2-300 kroner, men da er standarden ikke veldig høy. For å komme til Jerusalem fra Norge er det mest naturlig å fly til Tel Aviv og reise videre derfra. Dessverre er det nokså dårlige flyforbindelser fra Norge til Tel Aviv. Selv om den faktiske flytiden fra Oslo ikke burde være mer enn 5-6 timer, kan man regne med å måtte bytte fly et eller annet sted i Europa med tilhørende lang ventetid, for til slutt å ankomme Tel Aviv midt på natten.  Ofte må man regne med rundt 4000 kroner for en tur/retur-billett. Air Baltic har imidlertid ofte relativt billige billetter (via Riga), så med litt timing kan man slippe unna med 2000-2500 kroner.  Søk på Skyscanner, Finn, Kayak, Momondo eller lignende etter flybilletter. Merk at hvis man ankommer på sabbaten vil det ikke finnes noen kollektivtransport fra flyplassen. En taxi fra Tel Aviv til Jerusalem koster rundt 500 kroner.

The post Gamlebyen i Jerusalem, Israel appeared first on Reisemagazinet.

Indonesia har en lang og turbulent historie hvor mange forskjellige riker har kommet og gått. I dag er islam den klart dominerende religionen, men landet har stadig viktige kulturminner både fra hinduismen og buddhismen. To av de viktigste kulturelle turistattraksjonene i Indonesia er det buddhistiske tempelet Borobudur og hinduistiske Prambanan, begge i nærheten av byen Yogyakarta på øyen Java.

Hindutempelanlegget Prambanan

Prambanan er det største komplekset av hindutempler på Java og faktisk et av de største i Sørøst-Asia. Det skal ha blitt bygget i perioden 7-900 tallet. På den tiden var det to store riker på Java, et buddhistisk og et hinduistisk. Men disse skal ha slått seg sammen via giftemål og dette er antagelig grunnen til at noen av hindutemplene har visse buddhistiske elementer.

Templene i Prambanan på nært hold

Templene ble forlatt og senere delvis ødelagt av et jordskjelv på 1500-tallet. Etterpå ble templene brukt til bygningsmaterialer og forfalt fullstendig. Prambanan ble gjenoppdaget på 1800-tallet under en kort periode med britisk styre. I den senere tid er det gjort en del restaurasjonsarbeid og Prambanan er kommet på Unescos verdensarvliste. Så sent som i 2006 ble dessverre templene skadet i et nytt jordskjelv, men området ble åpnet for besøkende etter bare få uker.

Hovedtemplene i Prambanan (foto av Gunawan Kartapranata / Wikimedia Commons)

Prambanan ligger i en større arkeologisk park som også inneholder en rekke andre templer.  Selve Prambanan er imidlertid rett innenfor inngangen. Opprinnelig skal det ha vært 240 templer i dette komplekset, men mange av dem har forfalt fullstendig og er ikke restaurert. Det mest imponerende synet er de tre største templene, dedikert til henholdsvis hindu-gudene Shiva, Vishnu og Brahma.

Mange fine og detaljerte utskjæringer på templene

Det er mange interessante detaljer i forbindelse med hvordan templene er konstruert. Blant annet så forteller utskjæringene på de store templene en historie, hvis man går rundt i riktig retning. For turister med stor arkeologisk og kulturhistorisk interesse, kan det være nyttig å leie en guide som kan gi mer dyptgående informasjon om Prambanan. Det er mulig å komme inn i noen av templene, men de er stort sett tomme, så det er ikke så altfor interessant.

Mange av templene ser dessverre ut som dette

I tillegg til selve Prambanan finnes det også en rekke buddhistiske templer inne i den arkeologiske parken. Etter Borobudur er Sewu tempelet (Candi Sewu) faktisk det nest største buddhistiske tempelet på Java. Dette ligger bare 10-15 minutters gange fra hovedtemplene i Prambanan, men merkelig nok er det ikke så mange som tar turen dit, så på det rette tidspunktet kan man faktisk oppleve å ha hele området for seg selv. Utenfor den arkeologiske parken finnes dessuten haugevis med mindre templer spredt litt utover i området. Det best bevarte er Plaosan tempelet, hvor man garantert ikke vil finne mange andre turister.

Det buddhistiske Sewu tempelet rett ved Prambanan

Inngangsbilletten til Prambanan koster for tiden 171 000 Rupiah (ca. 100 norske kroner) for utlendinger (som betaler betydelig mer enn de lokale innbyggerne). Prambanan er en av de viktigste severdighetene i Indonesia, men området er såpass stort at antallet turister neppe vil føles plagsomt, i motsetning til ved Borobudur, som bare er et enslig tempel og hvor tettheten av besøkende kan bli svært høy. Dersom man har mulighet, bør man vurdere å time besøket sitt slik at man har anledning til å oppleve Ramayanaballetten. Denne spilles et par ganger i måneden i utendørsteateret rett ved Prambanan, slik at man har de største templene som bakgrunnskulisse.

Prambanan danner en fin bakgrunnkulisse for Ramayana balletten (foto av Arian Zwegers / Wikimedia Commons)

Prambanan ligger ca. 17 kilometer fra Yogyakarta, men det er relativt tungvint å reise dit med offentlig transport. Nesten alle turister besøker Prambanan på en dagstur fra Yogyakarta. Det finnes et utall reisebyråeri Yogyakarta som tilbyr forskjellige opplegg, både kun transport til templene og full guidet tur inne på området. Dermed kan man enkelt få med seg både Borobudur og Prambanan på samme dag, selv om de ligger i hver sin retning fra Yogyakarta.

The post Prambanan, Indonesia appeared first on Reisemagazinet.

Belgia er ikke blant nordmenns mest populære ferieland, til tross for at landet har en rekke severdigheter og attraksjoner som burde være av interesse. Det finnes faktisk noe for enhver smak i Belgia, men et av høydepunktene vil for mange være byen Gent. Den er nesten ukjent i Norge, men med sin store gamleby er Gent faktisk en av de triveligste og mest fotogene byene i Europa.

Graslei i Gents gamleby.

Gent ligger i Øst-Flandern som er i den flamske delen av Belgia, nærmere bestemt der hvor elven Leie renner ut i elven Schelde. Schelde fortsetter videre gjennom Antwerpen og renner ut i Nordsjøen helt sør i Nederland. Det skal ha bodd mennesker i området helt siden Steinalderen, men først i middelalderen ble Gent en viktig by takket være ullklærproduksjonen. På 1200-tallet var den faktisk Europas største by etter Paris.

St. Bavo katedralen i Gent

Som så mange andre byer, så har det vært opp- og nedgangsperioder for Gent gjennom historien. Som følge av diverse kriger mistet Gent sin betydning, men på 1800-tallet var den imidlertid tilbake med en stor tekstilindustri. Byen var dessuten så heldig å komme seg gjennom andre verdenskrig uten større skader. I dag har Gent ca. 240000 innbyggere hvor en stor andel er studenter.

Flotte bygninger overalt i Gent.

Det mest iøynefallende med Gent er hvor godt byen har bevart arkitekturen fra middelalderen. Gamlebyen dekker et stort område og er så nydelig at det er en fornøyelse å spasere rundt der. Ekstra behagelig er det fordi det meste av gamlebyen er helt bilfri. Det bør nevnes at en del av bygningene ikke er originale, men det ser uansett meget vakkert ut. Flere selskaper tilbyr forøvrig båtturer rundt på elven og kanalene i byen, noe som er en fin måte å få sett Gent på.

Kanaltur i Gent er en fin måte å få sett byen på.

Man kan godt besøke Gent og bare spasere rundt i gatene, men byen har også en del museer av interesse. For eksempel finnes det to kunstmuseer, et med flamsk kunst tilbake til 1500-tallet (inkl. bilder av Bosch og Rubens) og et museum for moderne kunst. Andre interessante museer er bymuseet og tekstilmuseet som gir tilbakeblikk på Gents viktige rolle innen klesproduksjon.

Fredagsmarkedet, en av Gents åpne plasser.

Den kanskje mest populære attraksjonen i Gent er slottet Gravensteen. Det er opprinnelig fra 1180 og ble bygget av diverse grever av Flandern. Gjennom årene har det hatt forskjellige bruksområder og etter hvert forfalt det fullstendig til en ruinhaug. Mot slutten av 1800-tallet kom man på bedre tanker og slottet ble sakte men sikkert fullstendig bygget opp igjen. Det kan nok diskuteres hvor autentisk slottet er etter all rekonstruksjonen, men ingen tvil om at det ser meget flott ut. Gravensteen inneholder en liten utstilling med blant annet torturinstrumenter og fra tårnet har man strålende utsikt over hele Gent.

Slottet Gravensteen i Gent

Som de fleste europeiske byer er det nok av katedraler i Gent. Den gotiske St. Bavo katedralen fra 1500-tallet er spesielt kjent for sitt berømte alter med et maleri av van Eyck brødrene: “The adoration of the mystic lamb”. Bildet er for tiden under restaurasjon, så enkelte deler av bildet mangler til en hver tid.  Gents gamle klokketårn på hele 91 meter ligger rett ved siden av katedralen. Det har også vært i bruk som vakttårn på grunn av den gode utsikten.

Utsikt over Gent fra Gravensteen slottet

Gent har absolutt noe for enhver smak og faktisk også et lite Red Light District med vindusprostitusjon. Man bygger neppe turen sin rundt dette, men det kan være interessant å besøke når man først er innom Gent. En liten del ligger dessuten i et verneverdig bygg “Glazen straatje” (Glassgaten), med svært spesiell arkitektur. Her kan det absolutt forsvares å ta seg en tur gjennom, selv om man ikke er interessert i tjenestene som tilbys bak vinduene. Dersom man ikke er fullstendig blottet for empati, vil man uansett kunne glede seg over at jentene kan arbeide med respekt og verdighet i trygge omgivelser. Dette står jo i skarp kontrast til den skammelige situasjonen i Norge, hvor sex-arbeidere utsettes for systematisk trakassering fra politiet og hån og stigmatisering fra media og politikere.

Den verneverdige «Glassgaten», en del av Gents Red Light District.

Gent er en universitetsby med mange studenter noe som har gjort den ganske livlig. Gamlebyen er full av restauranter, cafeer og barer. Det finnes en rekke hoteller i byen, men det er generelt ikke spesielt rimelig. Økonomisk kan det faktisk lønne seg å basere seg i Antwerpen eller Brussel og besøke Gent på en dagstur derfra. Byen ligger omtrent midt mellom disse og det går som regel flere tog i timen. Togtiden fra Brussel er 35 minutter, fra Antwerpen 55 minutter. Se ellers reiseplanleggeren til den belgiske jernbanen.

Det er nok av uterestauranter i Gent.

For å komme til Gent fra Norge er det mest naturlig å fly til Brussel og ta tog derfra. Det er gode flyforbindelser mellom Brussel og Norge.  Ryanair er normalt billigst med flygninger fra Rygge til Charleroi, som ligger i feil retning fra Gent og ca. 1 time med tog fra Brussel. For helgeturer har imidlertid SAS ofte ganske gode priser. Søk på Skyscanner, Momondo, Finn eller Kayak for å finne de billigste flybillettene.

The post Gent, Belgia appeared first on Reisemagazinet.

Det er ikke bare den dramatiske beliggenheten som gjør byen Veliko Tarnovo til en av Bulgarias største attraksjoner. Historisk har byen vært sentral i kampen for bulgarsk uavhengighet og den regnes ofte som den mest “bulgarske” byen i landet. Som gammel hovedstad finnes det en rekke kulturminner fra storhetstiden og gamlebyen har en helt spesiell arkitektur.

Asen-monumentet med Veliko Tarnovo i bakgrunnen

Veliko Tarnovo har rundt 70 000 innbyggere og ligger sentralt i Bulgaria der elven Jantra (som etter hvert renner ut i Donau) tar noen kraftige svinger. I 1185 ble Veliko Tarnovo et senter for opprør mot det bysantinske imperiet (Østromerriket) og under ledelse av brødrene Petar IV og Ivan Asen løsrev et stort område seg. “Det andre bulgarske riket”, som det senere ble kalt, dekket dagens Bulgaria samt store deler av Balkan og opp mot Ukraina og ble styrt av tsarer fra Asen-slekten med Veliko Tarnovo som hovedstad.

Gamlebyen i Veliko Tarnovo ligger i en skråning og er relativt bratt (foto av camwears / Flickr)

I Bulgaria regnes denne historiske perioden som en gylden tid med et blomstrende kulturliv og bygging av mange monumenter som kirker, palasser og festninger. Senere skulle imidlertid riket slite med kriging både innbyrdes og mot andre riker. I 1393 inntok ottomanerne Veliko Tarnovo, etter tre måneders beleiring, og hele Bulgaria ble snart innlemmet i det muslimske ottomanske imperiet. Muslimene undertrykket naturligvis de kristne og jobbet hardt for å utslette den tradisjonelle bulgarske kulturen. Gjennom hele den ottomanske perioden var imidlertid Veliko Tarnovo et senter for kampen for bulgarsk selvstendighet og blant annet åsted for to mislykkede opprør. Til slutt ble det imidlertid russerne som i 1878 frigjorde Bulgaria fra det muslimske overherredømmet.

Gamlebyen har en spesiell arkitektur

Med en slik bakgrunn finnes det selvsagt mye av historisk interesse i Veliko Tarnovo. Byen er ikke så stor men det er allikevel mye å se, inkludert et stort antall museer, særlig med forbindelse til Bulgarias kultur og kamp for selvstendighet. Gamlebyen er bygget i bulgarsk renessansestil (fra 1800-tallet) og skiller seg veldig fra hvordan andre byer i Øst-Europa ser ut.

Tsarevets festningen

Hjertet av gamlebyen ligger i en bratt skråning og er relativt bratt, men det er uansett svært trivelig å bare spasere rundt i de trange brosteinslagte gatene. Dersom man har satt seg litt inn i historien på forhånd vil man dessuten komme over historiske referanser mange steder. For en god introduksjon til Veliko Tarnovo kan man bli med på en helt gratis omvisning i byen. Denne starter hver dag klokken 1100 fra Turistinformasjonen og der er bare å møte opp. 

Dessverre mest ruiner inne på Tsarevets festningen

Den mest iøynefallende attraksjonen i Veliko Tarnovo er nok den gamle middelalderborgen Tsarevets som ligger på en høyde rett utenfor den nåværende bykjernen. Det var herfra tsarene styrte landet under det andre bulgarske riket. Dessverre ødela ottomanerne hele festningen så veldig mye er i ruiner, til tross for et omfattende restaurasjonsarbeid i den senere tid. Før ottomanerne kom må festningen ha vært et imponerende syn, for anlegget er gigantisk og det tar sin tid hvis man vil utforske hele området. Blant annet har man funnet restene av et titalls kirker og klostre samt flere hundre andre bygninger.

Patriark-katedralen inne i Tsarevets festningen

Helt på toppen ligger Patriark-katedralen, en gang sete for den bulgarske patriarken under det andre bulgarske riket. Katedralen ble helt ødelagt av muslimene og er nylig rekonstruert fra grunnen av. Den brukes ikke som kirke lenger, men er åpen for publikum og har noen veggmalerier i en helt annen (modernistisk) stil enn hva man er vant med fra ortodokse kirker. Utenfor katedralen har man dessuten flott utsikt mot selve gamlebyen i Veliko Tarnovo (og alle andre retninger). Andre bygninger av interesse i Tsarevets er kongepalasset rett nedenfor katedralen og Baldwins tårn helt i hjørnet av festningen. På kvelden har man dessuten et lys og lydshow på festningen som illustrerer Bulgarias kamp for selvstendighet.

Lysshow på Tsarevets festningen (bilde av Klearchos Kapoutsis / Flickr)

Rett nedenfor gamlebyen tar elven en kraftig u-sving slik at det dannes en slags halvøy. Der er det bygget et stort monument for å hedre Asen-dynastiet som altså styrte det andre bulgarske riket. Monumentet stod ferdig til 800-års jubileet i 1985 for Asen-brødrenes opprør mot det bysantinske imperiet og er et riktig imponerende syn. Fra monumentet har man dessuten flott panoramautsikt opp mot gamlebyen i skråningen. Særlig ved solnedgang får man en nydelig lysvirkning på husene. Rett ved siden av monumentet ligger forøvrig et kunstmuseum med mange bilder fra Veliko Tarnovo og omegn.

Elven Jantra tar en kraftig u-sving rundt Asen-monumentet (bilde av BaboMike / Flickr)

Veliko Tarnovo har forøvrig ingen mangel på museer og historiske bygninger. Andre museer av interesse er “Museum of the Bulgarian Revival” og Arkeologisk museum (med artifakter fra romerriket) som ligger rett ved siden av hverandre. Ellers er byen full av kirker, noen av dem av historisk betydning, blant annet “Den hellige 40 martyrer kirken” som ble brukt som kongelige mausoleum og senere konvertert til moske av tyrkerne.

Museum of the Bulgarian Revival ligger i en gammel ottomansk politistasjon.

Ellers finnes det mye av interesse som kan besøkes på dagstur fra Veliko Tarnovo. Den lille landsbyen Arbanasi noen kilometer borte er kjent for sine mange klostre og kirker og er et populært utfluktsted. Personlig syntes jeg ikke den var all verdens interessant, men man har ihvertfall fin utsikt ned til Veliko Tarnovo derfra. En taxi koster bare rundt 10 kroner fra Veliko Tarnovo.

Flott natur rundt Veliko Tarnovo

En annen mulig dagstur er til Preobrazhenski klosteret som ligger rundt 7 kilometer fra Veliko Tarnovo. Det går en merket sti til klosteret hvis man har lyst til å spasere eller man kan ta buss eller taxi. Ellers går det an å leie sykkel og sykle rundt på landsbygda. Hele området har flott natur og egner seg godt for sykling. Andre mulige aktiviteter rundt Veliko Tarnovo er hesteridning, fjellklatring og besøke grotter.

Gate i Veliko Tarnovo

Som man kan forvente av en by som Veliko Tarnovo er det ingen mangel på suvenirbutikker. Ikke alt er billig juggel heller. Det selges også en del håndverk (keramikk, smykker, treutskjæring etc) av ganske høy kvalitet siden byen har lange håndverkstradisjoner, spesielt i Samovodska Charshiya gaten, sentralt i gamlebyen. Ellers er byen full av restauranter, kafeer og barer. Det ligger et universitet i byen og med sin store andel av studenter er den derfor ganske livlig.  Det er også godt utvalg av hoteller og for rundt 200 kroner får man bra standard.

Solnedgang over gamlebyen

For å komme til Veliko Tarnovo fra Norge er det mest naturlig å fly til Sofia eller Varna. Bussen mellom Sofia og Varna kjører gjennom Veliko Tarnovo, så det er veldig gode bussforbindelser fra disse byene. Norwegian har direktefly til Varna om sommeren og det finnes også enkelte charterfly på den tiden. Resten av året er det ingenting direkte, så da man bruke de tradisjonelle flyselskapene med mellomlanding i Europa og generelt dårlig forbindelse. Søk på Skyscanner, Momondo, Finn eller Kayak for å finne de billigste flybillettene.

The post Veliko Tarnovo, Bulgaria appeared first on Reisemagazinet.

Vietnam har blitt en riktig populær turistdestinasjon og med sitt store spekter av severdigheter og attraksjoner så er det mange gode grunner til å besøke landet. I Vietnam finner man både kaotiske storbyer, varierte naturopplevelser, flotte strender, kultur- og historiske minner fra både fjern og nær fortid, god mat og gode shoppingmuligheter. I tillegg er turistinfrastrukturen meget godt utbygget slik at det er svært enkelt for vestlige turister å oppleve landet.

Hanoi by night (foto av DAMFrederich / Flickr)

Vietnam er et spesielt land på mange måter. På en del områder er de sterkt påvirket av Kina og den franske koloniperioden, men samtidig er det aller meste unikt vietnamesisk. Akkurat som i Kina styres landet av et autoritært kommunistparti som ikke lenger har noen spesiell ideologi, bortsett fra å holde seg ved makten. Etter å ha vunnet Vietnamkrigen og gjenforent landet i 1975, startet kommunistpartiet dessverre med kollektivisering av all jordbruk og industri. Dette ble selvsagt en total fiasko og førte til at flere millioner vietnamesere flyktet fra landet. Etter å ha delvis gått over til kapitalisme og åpnet for utenlandske investeringer, gikk det naturligvis mye bedre og landet har fått en enorm velstandsøkning. Til tross for dette er Vietnam fremdeles et relativt fattig land, men på lang sikt kan det se lyst ut selv om veksten har dabbet av litt den siste tiden.

Severdigheter i Vietnam
Så, hva bør man se og gjøre i Vietnam? Det kommer selvsagt an på hva slags interesser man har. Det er fullt mulig å konsentrere ferien rundt et fåtall aktiviteter som bading, soling og avslapning, men her skal jeg se på høydepunktene for de som er interessert i å reise rundt og få med seg et bredt utvalg av de viktigste attraksjonene.

Siden Vietnam er langt og smalt så gir reiseruten gir seg nesten selv. Enten reiser man fra sør til nord eller fra nord til sør. Hovedstaden Hanoi i nord er et bra utgangspunkt for å utforske Vietnam og normalt bør man sette av flere dager her. Hanoi har en kaotisk men sjarmerende gamleby, interessante museer og ligger perfekt som base for å besøke andre severdigheter i Nord-Vietnam, enten på dagstur eller over flere dager.

Gamlebyen i Hanoi

Gamlebyen i Hanoi er full av butikker, gateselgere, hoteller, reisebyråer, templer, restauranter, tutende scootere og vietnamesere som sitter ute på fortauet på noen ukomfortable lave plastkrakker og spiser nuddelsuppe. På grunn av alt kaoset og støyen kan man vel knapt si at det er spesielt trivelig eller avslappende å spasere rundt der, men at det er en interessant opplevelse vil de fleste være enige om. Innsjøen Hoan Kiem ligger i gamlebyen og gir litt roligere omgivelser hvor man kan observere folkelivet.

Hanoi har en rekke museer av god kvalitet, blant annet innen historie og kunst. Mest spennende for turister er kanskje de museene som kommer inn på kommunismen og Vietnamkrigen, f.eks. Ho Chi Minh museet, Militærmuseet og Revolusjonsmuseet. Det kan være interessant å høre det vietnamesiske perspektivet på historien, men det er imidlertid mye propaganda som serveres så en god porsjon skepsis er nok nyttig. Kroppen til kommunistlederen Ho Chi Minh er dessuten blitt bevart og vises frem i Ho Chi Minh mausoleet. Et annet populært stopp for turister er Hoa Lo fengselet (populært kalt “Hanoi Hilton”), et gammelt fransk fengsel, hvor man under Vietnamkrigen oppbevarte krigsfanger og blant annet John McCain satt mange år i fangenskap.

Tempel ved Perfume Pagoda

Typiske dagsturer fra Hanoi er til Perfume Pagoda og Ninh Binh området. Perfume Pagoda er egentlig en rekke templer som ligger i huler i Huong Tich fjellet. Det er strengt tatt ikke allverdens imponerende, men verd å ta med seg hvis man har tid, og man får dessuten en behagelig rotur gjennom et vakkert landskap på veien dit.

Vakkert landskap i Tam Coc

Ninh Binh provinsen ligger i deltaet til Røde elven og har flott natur og også en del kulturelle severdigheter. Området Tam Coc kalles gjerne for “Halong Bay i rismarkene“ fordi landskapet minner om Halong Bay, bare at kalksteinsklippene ligger i rismarker istedenfor i havet. Her blir man typisk rodd rundt i båt gjennom rismarker og huler. Rett i nærheten ligger dessuten den gamle hovedstaden Hoa Lu hvor det finnes et par templer fra gammel tid. Nasjonalparken Cuc Phuong befinner seg også i dette området og har et variert plante- og dyreliv.

Halong Bay er Vietnams største turistattraksjon

Den aller mest populære attraksjonen i hele Vietnam er Halong Bay, ved kysten et par timers kjøring fra Hanoi. Dette er et område fullt av strender, laguner og huler og hvor tusenvis av kalksteinsøyer på spektakulært vis reiser seg opp fra havet.  Cruise med tradisjonelle junker er den mest populære måten å oppleve Halong Bay på og det finnes hundrevis av selskaper som tilbyr dette med forskjellig profil og varighet (1-3 dager er mest vanlig).  I tillegg til å reise rundt med båt kan man bade på strender, besøke huler, gå tur i jungelen på Cat Ba øyen, padle i kajakk og mye annet.  Se Reisemagazinets artikkel for mer informasjon og reisetips for Halong Bay.

Risterrasser i Sapa

Vietnam har mange etniske minoriteter som særlig bor i fjellene nord i landet. I nærheten av byen Sapa finnes det en rekke landsbyer og samtidig er landskapet med risterrasser svært vakkert. Dette området har derfor utviklet seg til en stor turistattraksjon, både for fotturer i fjellet og for å besøke og lære mer om de forskjellige etniske gruppene. Her kan man både ta enkle turer langs rismarkene i nærheten av Sapa eller bestige Fansipan, Vietnams høyeste fjell. Alle reisebyråer og hoteller i Hanoi kan ordne tilpassede opplegg med transport og hotell, guidede turer i Sapa osv. I tillegg er det enkelt å reise til Sapa og ordne alt på egenhånd.

Fint landskap mellom Da Nang og Hue.

Etter å ha besøkt Hanoi med omgivelser, Halong Bay og Sapa reiser de fleste turister ned til Midt-Vietnam. Der er det byene Hue og Hoi An, med tilhørende områder, på hver sin side av storbyen Da Nang, som trekker flest turister. Hele regionen er naturmessig svært vakker med fjell og nydelige strender nesten overalt langs kysten.

Inngang til citadellet i Hue

Hue er den gamle keiserbyen og har mange attraksjoner i forbindelse med keiserperioden. Blant annet har de sin egen forbudte by og keiserpalass, samt diverse keisergraver som kan besøkes enten med båttur langs elven eller til lands med sykkel eller scooter. Hue ligger dessuten i nærheten av den gamle DMZ (Demilitarisert sone som markerte grensen mellom Nord- og Sør-Vietnam under Vietnamkrigen) og kan brukes som utgangspunkt for å besøke historiske steder i forbindelse med Vietnamkrigen.

Ved elven i Hoi An

Hoi An er en gammel handelsby som er meget godt bevart. Den er riktignok svært turistifisert men har allikevel mye sjarm. Hoi An er et av de beste stedene i Vietnam for å slappe av. Trafikken er ikke så kaotisk (til tider er gamlebyen stengt for motoriserte kjøretøyer), folk er ikke masete og det er trivelig å vandre rundt eller sykle en tur. Her kan man også kjøpe billige skreddersydde klesplagg. Hoi An har dessuten en flott strand og ligger i nærheten av de gamle My Son ruinene.

Etter Midt-Vietnam kan man fortsette videre sørover til Ho Chi Minh byen. Aktuelle stopp på veien er byen Nha Thrang, Vietnams fremste ferieby og kjent for sin flotte strand og gode muligheter for dykking. En annen ferieby er Mui Ne, litt lenger sør. Noen reiser også innom Dalat, som ligger et stykke oppover i fjellene og har litt mer behagelige temperaturer enn resten av Sør-Vietnem.

Ho Chi Minh byen er nokså karakterløs.

Ho Chi Minh byen (Saigon) er ikke noen spesielt sjarmerende by. Den har den samme voldsomme trafikken og kaoset som Hanoi men ikke noen spennende gamleby å utforske. Dersom man må velge mellom Hanoi og Saigon, så er det ingen tvil om at Hanoi er mest spennende. Byen har imidlertid gode shoppingmuligheter og et par spennende markeder og et par museer. Nesten alle turister reiser til Cu Chi tunnellene som ble brukt av Viet Cong under Vietnamkrigen på dagstur. Fra Ho Chi Minh byen kan man også besøke Mekong-deltaet, kanskje helst over flere dager, enten på en guidet tur eller på egen hånd.

Praktisk informasjon
Vietnam er veldig godt tilrettelagt for vestlige turister og følgelig et svært enkelt land å reise rundt i. Alle vietnamesere som turister trenger å ha noe med å gjøre, vil kunne snakke engelsk mer enn bra nok. Takket være den franske koloniperioden har vietnameserne dessuten gått bort fra å bruke kinesiske tegn og over til det vietnamesiske alfabetet (som er omtrent det samme som vårt alfabet).  Hvis man ankommer Vietnam etter å ha reist i Kina, vil det sannsynligvis være en lettelse å oppleve hvor enkelt alt er å ordne i Vietnam.

Mye trafikk i Vietnam

Vietnam er et ganske trygt land å oppholde seg i, men vær forberedt på at trafikken i byene er forferdelig og potensielt farlig.  Det vanvittige kaoset har kanskje sin sjarm i begynnelsen men blir fort en lidelse. Det finnes relativt få lyskryss og veiene har tilsynelatende en uendelig mengde med tutende scootere og biler til enhver tid kjørende uten opphold. For å krysse veien må man bare gå sakte ut i kaoset og satse på at trafikantene kjører rundt deg.  Hvis man er engstelig bør man vente til noen lokale vietnamesere skal over samme veien og bruke dem som “skjold”. Utrolig nok fungerer systemet på sett og vis og flyten i trafikken er faktisk ganske bra, til tross for det store trafikkvolumet.

Vietnam har forøvrig et relativt dårlig rykte blant backpackere. Hovedproblemet skal være forekomster av svindel hvor utlendinger blir lurt til å betale mer enn de lokale for samme produkt eller tjeneste, gjerne beløp på opptil flere norske kroner. Selv hadde jeg ikke inntrykk av at dette var noe spesielt større problem i Vietnam enn ellers i Asia. Men vestlige backpackere har en tendens til å sutre og klage over alt som ikke er som i hjemlandet. Imidlertid finnes det mange backpackerhostel i Vietnam, hvor man kan henge sammen med andre vestlige backpackere og drikke seg fulle og dette veier nok opp for en del av ulempene med landet.

Cu Chi tunnelene er en populær dagstur fra Ho Chi Minh byen

Nordmenn trenger ikke visum til Vietnam, men får automatisk opphold i 15 dager. En forutsetning er imidlertid at man har en flybillett ut av landet innen denne perioden. I passkontrollen sjekker man ikke dette, men det er gode sjanser for at flyselskapet vil gjøre det.  For lengre opphold må man søke om visum på forhånd, enten fra den vietnamesiske ambassaden i Norge eller fra en ambassade i utlandet. (Sihanoukville er det klart beste stedet å ordne visum hvis man kommer fra Kambodsja). Selv om man ikke har visum kan man få med seg det beste av Vietnam på 15 dager. Isåfall vil jeg anbefale å konsentrere deg om Nord- og Midt-Vietnam og ta fly mellom disse stedene istedenfor tog eller buss.

Det meste av Vietnam er varmt hele året og kan egentlig besøkes når som helst. Regntiden faller imidlertid ikke på samme tid i hele landet. Nord-Vietnam har regntid mai-september, mens Midt-Vietnam har regntid oktober-november og Sør-Vietnam mai-oktober.  Normalt er egentlig ikke regntid noe stort problem, men siden Vietnam ligger på kysten kan tyfoner gi dårlig vær som varer over lengre tid. Unngår man tyfoner er den norske sommerferien en brukbar tid å reise på.  På denne tiden kan det riktignok bli forferdelig varmt i Nord-Vietnam, med opp mot 40 grader i Hanoi.  Sapa har svært behagelige temperaturer på den tiden, men mer utrygt for regn, mens i Midt-Vietnam er det stabilt varmt vær. Sapa kan i spesielle tilfeller få snø om vinteren og er generelt ikke veldig varmt.  Hanoi har nokså variable temperaturer i desember-januar, men sjelden særlig kaldt. Sør-Vietnam er alltid varmt og Midt-Vietnam også, dog mer behagelig på vinteren og  temperaturene der kan falle ned mot 10-15 grader på nattestid i desember-januar.

Gammelt krigsmateriell finner man mange steder i Vietnam.

Valutaen i Vietnam heter Dong og en norsk krone tilsvarer omtrent 3600 Dong (så det er ikke den aller enkleste valutaen å regne om til norske kroner i hodet). Mange hoteller og turoperatører oppgir dessuten priser i amerikanske dollar. Til tross for høy inflasjon i mange år, så er Vietnam fremdeles et svært rimelig ferieland.

Vietnam har mange fine strender

Mat og overnatting er spesielt god valuta for pengene i Vietnam. Man spiser seg god og mett for under 30 kroner og gjerne enda billigere hvis man går inn for det.  Ved å leve på nuddelsuppe kan man klare seg med 10-20 kroner pr. dag for mat. (Jeg vil ikke anbefale dette).  Dersom man ikke krever særlig høy standard kan man lett finne et rom for natten til rundt 10$. Men, da får man neppe aircondition eller eget bad. Mange steder kan man få riktig bra standard for 20$ natten. Turiststeder som gamlebyen i Hanoi er litt dyrere, men for 40-50$ får man topp standard. Det er mange hoteller og stor konkurranse så sjelden noe problem å finne et sted å bo.

Jeg har forøvrig aldri opplevd så bra service på hoteller noe sted i verden som i Vietnam. Selv på relativt enkle hoteller har det nesten ikke vært noen grense for hva de ansatte er villige til å gjøre for at gjestene skal ha et behagelig opphold. Enkelte hoteller har åpenbart som forretningsstrategi å gi så god og personlig service at de kommer i toppen på Tripadvisor. I Vietnam kan det derfor være lurt å bruke topphotellene fra Tripadvisor dersom man ønsker et uproblematisk opphold. Tripadvisor har blitt kritisert for lureri med falske anmeldelser, men hvis et hotell har hundrevis av positive anmeldelser og ingen negative, kan man være ganske sikker på at dette er reelt.

Hotellene selger nesten alltid turer, for eksempel til Halong Bay, Sapa etc, og de tjener en del penger i kommisjon på dette. Hvis man vil være helt sikker på å betale minst mulig for turene sine kan man gå rundt til de hundrevis av reisebyråene/turoperatørene og sammenligne priser. Dersom man bor på et pålitelig hotell vil mange finne det vel så behagelig å la hotellet ordne alle detaljer rundt turer, selv om dette vil koste litt ekstra.

Vietnamesisk mat

Vietnameserne spiser med pinner som kineserne og det er vanlig å bestille flere retter og dele på maten hvis man er flere til bords. Vietnamesisk mat kan på overflaten minne litt om kinesisk mat, men smaksmessig er det store forskjeller. Dersom man er redd for sterk mat, trenger man ihvertfall ikke frykte Vietnam. Sammenlignet med kinesisk mat er den vietnamesiske maten nemlig relativt smakløs. Ofte får man imidlertid “ingredienser” ved siden av og kan tilpasse smaken på retten.  Vietnamesiske spesialiteter er vårruller og nuddelsuppe, som fåes overalt. Det er veldig vanlig at restaurantene har meny på engelsk så sjelden noe problem å bestille (altså helt annerledes enn i Kina).

Nuddelsuppe (Pho) får man overalt i Vietnam

I motsetning til Kina, har ikke Vietnam hatt kapasitet til å ruste opp infrastrukturen sin, som er i ganske sørgelig stand. Det finnes nesten ikke motorveier i hele landet, toglinjene er gamle og togene kjører derfor med svært lav hastighet. Imidlertid er severdighetene stort sett gruppert inn i Nord, Sentral og Sør-Vietnam. Dersom man har dårlig tid, kan det derfor lønne seg å ta fly mellom disse områdene. Har man god tid, så er togene og bussene greie selv om de kjører sakte. Buss- og togstasjonene er relativt oversiktlige slik at det er enkelt å kjøpe billetter. (Hvis man kommer fra Kina vil man sikkert synes det er interessant å sammenligne de knøttsmå togstasjonene i Vietnam (til og med i storbyene) med de gigantiske stasjonene som nå finnes over hele Kina.)  Det finnes to billigflyselskaper, VietJet og JetStar, som flyr innenriks i Vietnam. Som regel kan man bestille kort tid i forveien og allikevel få svært rimelige billetter.

Det går selvsagt ingen direktefly fra Norge til Vietnam, men med flybytte i Europa og/eller Asia kommer man greit frem til Hanoi eller Ho Chi Minh byen.  Søk på Skyscanner, Momondo, Finn, Kayak eller lignende for å finne de billigste flybillettene. Merk at det kan være lønnsomt å fly fra Norge til Bangkok eller Kuala Lumpur og ta billigfly som AirAsia, VietJet eller JetStar videre derfra.

The post Reisetips for Vietnam appeared first on Reisemagazinet.

Tbilisi er hovedstaden i Georgia og er en svært interessant og spennende by å besøke. Foreløpig er det få nordmenn som legger ferien dit, noe som nok delvis kan forklares med dårlige flyforbindelser og at Georgia forbindes mer med krig og konflikt enn som turistmål. Dette inntrykket er imidlertid fullstendig feil for Georgia er et svært trygt land og hvis man vil oppleve noe nytt er det ikke altfor vanskelig å komme seg til Tbilisi.

Utsikt over Tbilisi fra Narikala festningen

Mange byer og land har en turbulent historie, men Georgia har mer enn de fleste.  Med sin strategiske beliggenhet på Silkeveien, mellom Europa og Asia, har nesten alt som finnes av riker vært og okkupert landet. Både romere, persere, arabere, mongoler, tyrkere og russere har satt sitt preg. Tbilisi har i dag litt over en million innbyggere og er hovedsaklig bebodd av kristne georgiere, men det finnes faktisk over 100 etniske grupper i byen, inkludert jøder, armenere, aserbadsjanere og russere.

Deler av gamlebyen er nylig pusset opp

Etter løsrivelsen fra Sovjetunionen i 1991 var det en vanskelig tid i Georgia, preget av borgerkrig og mye kriminalitet og korrupsjon. Mange vil derfor kanskje bli overrasket over hvor moderne Tbilisi fremstår i dag. I den senere tid har det blitt bygget en rekke moderne bygninger og strukturer på forskjellige steder i byen. Eksempler er det nye presidentpalasset, den LED-opplyste fredsbroen over elven Kura (Mtkvari), gondolbanen og kontoret for offentlige tjenester.

Den nye Fredsbroen

Vendepunktet for Georgia var den fredelige Roserevolusjonen i 2003, hvor man fikk innført et reelt demokrati. Deretter skjedde det mye positivt, med en raskt voksende økonomi og et målrettet arbeid med å forbedre de offentlige tjenestene og få slutt på korrupsjonen. Blant annet ble det gjennomkorrupte politiet erstattet med en helt ny politistyrke, noe som har vært en stor suksess (man kan faktisk stole på politiet i Georgia). Dette symboliseres ved at alle politistasjoner nå har glassfasader for å vise transparens og offentlig innsikt. Det samme prinsippet ble brukt for det nye kontoret for offentlige tjenester, hvor den moderne bygningen er en attraksjon i seg selv.

Fullstendig innsikt til politiet i Georgia

Ellers er arkitekturen i Tbilisi en fin blanding av forskjellige stilarter. Naturlig nok har Sovjet-epoken satt sine spor, men sentrum og særlig gamlebyen er utrolig sjarmerende med en arkitektur som man ikke finner utenfor Georgia. Mange av husene er laget av tre og har spesielle balkonger. Noen er riktignok svært nedslitte, men mange har også blitt pusset opp relativt nylig. Gamlebyen er derfor et typisk sted hvor det er morsomt å bare vandre rundt uten noen spesiell plan. I tillegg finnes det selvsagt et utall av interessante ting av historisk og kulturell interesse. For å forstå den historiske konteksten og få større utbytte av de tingene man kommer over, kan det være lurt å lese seg litt opp på georgisk historie på forhånd.

Utenfor Sameba katedralen

Som man forventer av et kristent land finnes det en rekke historiske kirker i byen, men også en synagoge og en moske minner om at byen er multietnisk. Den viktigste kirken er den store Sameba katedralen som også er hovedsete for den georgiske ortodokse kirken. Den er bare noen få år gammel (ferdig i 2004) og inneholder hele 9 kapeller. Fem av disse ligger under bakken, så ikke glem å gå ned den innvendige trappen til den underjordiske avdelingen. Andre viktige kirker er Sioni katedralen, ødelagt og rekonstruert mange ganger, og Metekhi kirken, med statuen av Kong Vakhtang Gorgasali til hest, på en klippe ved elvebredden.

Gabriadze dukketeateret har et karakteristisk klokketårn

Navnet Tbilisi betyr egentlig “varmt sted” og skyldes at det finnes varme kilder i området. I dag finnes et helt område med en rekke badehus.  Det peneste utenfra er Orbelianibadet. Her kan man både bade i varme kilder og få massasje for en billig penge. Ellers i gamlebyen bør man særlig legge merke til Gabriadze dukketeateret som er dekorert med et merkelig klokketårn (bygningen er bare et par år gammel). Hver dag klokken 1200 og 1900 kan man få med seg et lite dukkeshow utenfor i tårnet.

Narikala festningen ligger over gamlebyen

Et av Tbilisis landemerker, Narikala festningen, ligger i en liten fjellside over gamlebyen. Nedenfra ser festningen ganske imponerende ut, særlig når den er opplyst om kvelden. Dessverre ble den ødelagt i et jordskjelv på 1800-tallet og strengt tatt er det ikke så mye å se inne i den, bortsett fra den nylig gjenoppbygde St. Nikolas kirken og rester av festningsmurene. Man bør imidlertid uansett ta seg en tur opp for å se den flotte utsikten over Tbilisi.

Ruiner av Narikala festningsmurene

Et annet symbol på Tbilisi står på samme høyde, bare noen hundre meter fra Narikala, nemlig den store  Mor Georgia statuen (Kartlis Deda). Hun holder et glass vin i venstre hånd for de som kommer som venner og et sverd i høyre hånd for de som kommer som fiender. Den nye gondolbanen (integrert med resten av offentlig transport slik at man kan betale med samme reisekort) går opp til festningen og statuen hvis man ikke orker å spasere. Fra festningen og langs toppen av fjellet går det forøvrig en sti med flott utsikt som ender nede i gamlebyen igjen.

Mor Georgia ønsker velkommen.

Frihetsplassen ligger i utkanten av gamlebyen og er blant annet åstedet for Roserevolusjonen. Midt i en rundkjøring står det en søyle med St. Georg som dreper dragen. Statuen er ganske ny (fra 2006) for under Sovjetperioden het stedet Leninplassen og hadde en statue av Lenin. Tidligere amerikansk president George W Bush holdt forøvrig en tale på Frihetsplassen i 2005. Med dette klarte han å sjarmere alle så mye at de oppkalte en stor aveny etter ham. (Et unntak var en mann som kastet en håndgranat som ikke detonerte).

Kong Georg slår dragen på Frihetsplassen

Fra Frihetsplassen går Rustaveli, en slags hovedgate plaget med mye trafikkstøy. Det ligger en del luksuriøse butikker samt et par museer som er verd å få med seg langs gaten, blant annet Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet og Museet for finere kunst. Fra Rustaveli er det ikke langt opp til Mtatsminda fjellet, hvor det ligger en slags fornøyelsespark med pariserhjul og diverse karuseller, samt et stort tv tårn og fantastisk utsikt over hele Tbilisi. Fjellsiden er relativt bratt, men en kabelbane bringer folk opp til toppen.

Pariserhjul i fornøyelsespark på toppen av Mtatsminda-fjellet.

Man trenger flere dager for å se alt som Tbilisi har å by på og i tillegg er det mange enkle dagsturer man kan gjøre fra byen, blant annet til den gamle hovedstaden Mtskheta og Stalins fødeby Gori. En god introduksjon til Tbilisi får man ved å delta på den daglige gratis guidede gåturen som starter fra Frihetsplassen. Det er bare å møte opp 1800. Etter dette har man bedre grunnlag for å utforske byen videre på egenhånd.

Fin arkitektur med balkonger i Tbilisi

Tbilisi har ingen mangel på spisesteder og særlig i gamlebyen er det mange cafeer, barer og restauranter. Alle turistrestauranter har menyer på engelsk, men av uforståelige grunner er det dessverre mange steder som ikke har hengt opp menyen utenfor. For enklere måltider finnes det et utall av små butikker/boder som selger “nasjonalretten” Khachapuri” (brød fylt med ost, kommer i mange varianter).

Khachapuri kommer i mange varianter og fåes kjøpt nesten overalt (foto av einalem / Flickr)

Georgia er et klart billigere land enn Norge, men sensasjonelt billig er det ikke. Det er for eksempel dyrere enn andre gamle østblokkland som Romania og Bulgaria. Skjønt, det kommer litt an på hvordan man sammenligner. Offentlig transport er svært rimelig, men mat kan være dyrt på turistrestauranter. Et måltid på McDonald’s (ikke at jeg anbefaler det, men det er en grei sammenligning) koster opp mot 60 kroner. Men dersom man lever på Khachapuri (anbefales heller ikke) trenger man ikke bruke mange kronene daglig.

Kong Vakhtang Gorgasali passer på.

Tbilisi har et effektivt transportsystem så å komme seg rundt er normalt svært enkelt. Dersom man bor i sentrum vil man dessuten sjelden ha bruk for lokaltransport da de fleste steder kan nås til fots. Uansett er lokaltransporten veldig godt integrert, hvilket innebærer at man kan kjøpe et reisekort og fylle på med penger, som så trekkes for hver reise, uansett om det er metro, buss eller minibuss (marshrutka). En tur med metroen koster under to norske kroner. Taxi er også billige selv om det kan være vanskelig å finne sjåfører som vil bruke taksameteret. I alle tilfelle betaler man neppe mer enn 40 kroner for å krysse hele byen med taxi.

Utsikt over bydelen med flere av Georgias offentlige bad med varme kilder

Georgia er ikke større en at det er mulig å basere seg i Tbilisi og besøke store deler av landet på dagsturer. Særlig dersom man leier bil har man mange muligheter siden flere av Georgias attraksjoner ligger på øde steder, hvor det enten er veldig begrenset eller ingen offentlig transport i det hele tatt. Man bør imidlertid være oppmerksom på at georgierne har en ekstremt aggressiv kjørestil, så å bevege seg i trafikken (enten som fotgjenger eller bilist) er utvilsomt det farligste man gjør i Georgia. Firmaet Reservedeler 24 kan forøvrig levere reservedeler til bilen, hvis det skulle være behov.

Ikke alt i gamlebyen er pusset opp ennå.

Som nevnt i innledningen er det dårlige flyforbindelser mellom Norge og Georgia. De mest aktuelle rutene er kanskje til Tbilisi med AirBaltic via Riga eller Wizzair til Kutaisi via Warszawa eller Katowice. Søk ellers på Skyscanner, Momondo, Finn, Kayak  etter de billigste flybillettene. Det finnes mange hoteller i Tbilisi, men generelt får man ikke så veldig god valuta for pengene. Et godt alternativ er å leie en leilighet, for eksempel via AirBnb eller Wimdu.

The post Tbilisi, Georgia appeared first on Reisemagazinet.

Cartagena er med god grunn Colombias største turistattraksjon. Byen ligger på den karibiske kysten, nord i Colombia og har en utrolig flott gamleby i spansk kolonistil, et livlig folkeliv og tropisk klima med gode muligheter for soling og bading året rundt. Atmosfæren i Cartagena er dessuten ganske spesiell og byen føles som en blanding av spansk småby, Miami Beach og Karibien.

Gate i Cartagena

Cartagena ble grunnlagt i 1533 av den spanske erobreren Pedro de Heredia og var en av de første spanske kolonibyene i Sør-Amerika. Byen ble raskt en viktig havn for leveranser av våpen og forsyninger, samtidig som den spanske flåten hentet ut gull, edelstener og andre skatter som de hadde plyndret. Med alle verdiene som dermed var lagret i Cartagena, er det ikke overraskende at byen var et fristende mål for pirater. For å beskytte seg mot piratangrep bygget man blant annet en bymur rundt hele byen og flere festningsverk.

Bymuren rundt gamlebyen i Cartagena

Cartagena spilte senere en viktig historisk rolle i kampen for uavhengighet og var i 1811 en av de første byene som erklærte seg uavhengig fra Spania. Spanjolene klarte imidlertid å gjenvinne kontroll over byen etter en lang beleiring hvor flere tusen sultet i hjel. Men i 1821 ble byen endelig frigjort av styrkene til frigjøringshelten Simon Bolivar.

Mange friske farger i gamlebyen i Cartagena

Dagens Cartagena er en relativt stor by med rundt en million innbyggere, men for turister er det egentlig bare to separate områder som er relevante: Gamlebyen med den tilstøtende forstaden Getsemani og det Miami Beach lignende strandområdet Bocagrande med nye høyhus. Turister har liten grunn til å bevege seg utenfor disse områdene og sikkerhetsmessig er det antagelig ikke så lurt heller.

Lett å få kjøpt suvenirer i Cartagena

Høydepunktet i Cartagena er gamlebyen som ligger innenfor bymuren og er utrolig godt bevart. Overalt finnes det fargerike hus med blomsterdekkede balkonger og den beste måten å oppleve bydelen på er trolig å bare spasere tilfeldig rundt og se hva man kommer over. Det finnes selvsagt en rekke museer og historisk viktige bygninger i byen. Mest interessant er nok Inkvisisjonspalasset, hvor syndere ble torturert for å tilstå sine “forbrytelser”, Santo Domingo kirken, den eldste i byen, og Klokketårnet ved en av inngangene til byen. Gamlebyen er ikke større enn at man før eller siden kommer forbi det aller meste. En fin opplevelse er å spasere rundt på bymuren, med utsikt til både havet og gamlebyen.

Klokketårnet ved inngangen til gamlebyen i Cartagena

Cartagena har også et fargerikt folkeliv, blant annet med mange innbyggere av afrikansk avstamning. Mange slaver ble nemlig brakt til Cartagena fra Afrika. Bydelen Getsemani, rett ved siden av gamlebyen, var et populært sted for dem å bo etter at slaveriet ble opphevet. Getsemani var lenge kjent for fattigdom og mye kriminalitet, men ser nå ut til å være på rett vei og er helt trygg å gå besøke. De fleste sentrale hotellene i Cartagena ligger faktisk der.

Bydelen Getsemani er ikke like fint pusset opp som gamlebyen

På toppen av en bakke, rett utenfor Getsemani og gamlebyen, ligger den store festningen Castillo de San Felipe de Barajas. Den ser ganske imponerende ut nedenfra og er en severdighet man bør få med seg. Imidlertid er det ikke så altfor mye å se når man først kommer inn, men har ihvertfall flott utsikt over hele Cartagena. Det finnes en rekke tunneller i festningen som var konstruert for at lyden skulle forplante seg best mulig og gjøre det enklere å høre fienden komme. Hvis man er “heldig”, treffer man på en gruppe ungdommer som kan demonstrere akustikken ved å løpe rundt og hyle og skrike i tunnellene.

Castelo de San Felipe de Barajas

En helt annerledes opplevelse gir Bocagrande, en tynn halvøy som strekker seg ut fra gamlebyen. Bydelen kan minne litt om en miniatyrversjon av Miami Beach. Her er det mange høyhus av nyere dato, hoteller, masse restauranter av alle typer, utesteder og nattklubber. Strendene er trekkplasteret i Bocagrande, men med sin vulkanske og grå sand er de dessverre ikke i verdensklasse. Vannet er imidlertid godt og varmt hele året og strendene mer enn bra nok for de fleste, men hvis man utelukkende er interessert i strandferie så finnes det bedre alternativer enn Cartagena (Boracay på Filippinene, for eksempell).

Stranden på Bocagrande

Som man forventer av en populær turistby er det ingen mangel på cafeer og restauranter i verken gamlebyen eller på Bocagrande. Rundt i byen vil man dessuten finne mange gateselgere som har mer eller mindre nyttige ting å selge. Med tropevarmen har man sannsynligvis størst glede av alle som selger nypresset juice. Cartagena har et rykte for innpåslitne og masete selgere, men jeg opplevde ikke dette som noe problem i det hele tatt.

Bocagrande skyline

Sikkerhet er noe man bør ta hensyn til i Colombia, men Cartagena er kjent som den tryggeste storbyen i landet. Den føles da også veldig trygg og som turist trenger man ikke ta spesielle forholdsregler. Man kan gå trygt rundt hele døgnet så lenge man oppholder seg i turistområdene.

Utendørsakvarium på Islas de Rosario

Det er et par dagsturer man kan gjøre fra Cartagena. Mest populært er stranden Playa Blanca og øyene Islas del Rosario. Playa Blanca (den hvite stranden) ligger på fastlandet, men det er tungvint å reise dit med offentlig transport, i hvertfall på dagstur. De fleste besøker derfor stranden med båt i kombinasjon med Islas de Rosario. En slik organisert tur inneholder typisk besøk i et slags utendørs akvarium på en av øyene og deretter lunsj og et par timers opphold på Playa Blanca. Det går båter av alle størrelser fra havnen på morgenen. De små båtene går raskere så man får bedre tid til sightseeing, men jeg vil ikke anbefale dem til folk som er engstelig for å kjøre i stor fart gjennom til dels høye bølger. På de store båtene kan det imidlertid være party atmosfære og man risikerer å måtte lide seg gjennom timesvis med grusomme latinamerikanske ballader. Godt hørselvern og ørepropper kan anbefales. Man kan kjøpe billetter enten direkte i havnen eller fra et av de mange reisebyråene i byen, eventuelt også fra hotellet. Typisk pris er 150-200 norske kroner.

Playa Blanca

Den andre populære ekskursjonen er til gjørmevulkanen Volcan de Lodo El Totumo. Det er ikke store vulkanen, men det spesielle er at den spyr ut gjørme istedenfor lava. Turister kan klatre ned i vulkanen og få seg et gjørmebad, noe som angivelig skal være godt for huden. Uansett er det en interessant opplevelse, føles litt som å bade i Dødehavet da man ikke klarer å synke uansett hvor mye man prøver. Også dit er det tungvint å komme med offentlig transport, så igjen besøker de fleste vulkanen på en organisert tur. Alle reisebyråer i byen tilbyr dette, fra 100 norske kroner og oppover.

Det kan bli trangt når alle skal gjørmebade inne i vulkanen

Når det gjelder overnatting er det essensielt to steder å bo i Cartagana: enten i Getsemani rett utenfor gamlebyen eller på Bocagrande. Jeg vil anbefale Bocagrande da man typisk får mye bedre valuta for pengene der. Hotellene i Getsemani er i gamle hus, naturlig nok, og standarden kan være lav uten at det er noe spesielt billig. På Bocagrande er hotellene nye og generelt billigere. Dessuten er det svært enkelt å reise inn til gamlebyen. Det går flere lokalbusser i minuttet (ca 5 kroner), hvor det bare er å hoppe på og betale, for deretter 5-10 minutter senere gå av i gamlebyen. Samtlige busser passerer gamlebyen, så det kunne ikke vært enklere. (Utrolig nok later reiseguiden Lonely Planet som om Bocagrande ikke eksisterer og anbefaler alle å bo dyrt i Getsemani). En annen fordel med Bocagrande er selvsagt nærheten til stranden.

Meget vakkert i Cartagena

Med sin beliggenhet nær ekvator er Cartagena naturlig nok tropisk varm hele året og kan besøkes når som helst. Den eneste forskjellen på klimaet er regntiden som varer fra mai til november (særlig oktober er svært våt). Man kan fly fra Norge og helt til Cartagena, typisk med to flybytter underveis. Det er sjelden spesielt billig og hvis man finner en billett til under 7000 kroner skal man være fornøyd. Søk  på Skyscanner, Momondo, Finn, Kayak eller lignende etter de billigste flybillettene. Flyplassen i Cartagena er nokså liten og ligger bare et par kilometer fra sentrum.

The post Cartagena, Colombia appeared first on Reisemagazinet.

Reisemagazinet har hatt en positive utvikling i antall lesere det siste året, med en økning i lesertallet på rundt 50%. I anledning det nye året, kan det være interessant med et tilbakeblikk på hva som var de mest populære artiklene i fjor. Tallene gir en indikasjon på hvilke reisemål folk er mest interessert i, men flere andre faktorer avgjør hvor mange som leser en artikkel. Rundt 75% av leserne kommer etter å ha søkt på noe konkret i en søkemotor (først og fremst Google), så antall visninger sier også noe om hvor synlig artikkelen er i Google for de relevante søkefrasene.

Uansett, her er Topp 10 listen for 2013 med antall visninger sammenlignet med 2012.

10. Petra, Jordan (1146 visninger, +435)

Klosteret ad-Deir i Petra

Artikkelen om den gamle oldtidsbyen Petra kaprer tiendeplassen i år også. Petra er utvilsomt en av de mest spennende attraksjonene i verden, og har noe for alle enten man er arkeologisk og historisk interessert, eller bare ønsker å føle seg som Indiana Jones.

9. D-dagsstrendene i Normandie (1206 visninger, +611)

Minnesmerke på Omaha Beach

Normandie er fullt av krigsminner fra andre verdenskrig, særlig relatert til de alliertes landgang på D-dagen. Folk med interesse for krigshistorie kan lett tilbringe mange dager der med å besøke museer og monumenter. Jeg er allikevel litt overrasket over at denne artikkelen er blant de mest populære. Det kan virke som om interessen for krigshistorie faktisk er betydelig, samtidig som det eksisterer få andre artikler på norsk om dette temaet fra et reiseperspektiv.

8. Reisetips for Vietnam (1266 visninger, ny)

Hanoi by night (foto av DAMFrederich / Flickr)

Artikkelen om Vietnam ble lagt ut i slutten av august, så at den allikevel kommer med på listen tyder på at Vietnam er et land mange er interessert i. Det hjelper nok også at artikkelen har oppnådd en meget bra plassering i Google slik at nesten alle som søker etter “Reisetips Vietnam” (eller lignende) ender opp med å klikke seg inn. Det kommer forøvrig mye mer reisestoff fra Vietnam i løpet av 2014.

7. Boracay, Filippinene (1326, -327)

Boracay

Fjorårets vinner er faktisk den eneste av svært få artikler som viser tilbakegang i lesertallet sammenlignet med 2012. Hva dette skyldes har jeg ingen god forklaring på. Boracay på Filippinene er fremdeles en “paradisøy” med noen av verdens beste strender.

6. Alhambra, Granada, Spania (1488 visninger, +791)

Nasrid-palasset i Alhambra

Den gamle maurerborgen Alhambra er en av Spanias største attraksjoner, så det er gledelig at artikkelen kommer inn på listen etter voldsom fremgang i lesertallet sammenlignet med i fjor. Anlegget gir en viktig påminnelse om at Spania ikke alltid har vært et kristent land. Alhambra kan relativt enkelt besøkes på en dagstur fra Solkysten, noe som nok forklarer en del av interessen.

5. Den kinesiske mur (1499 visninger, +280)

Den kinesiske mur

Bare en liten økning i lesertallet for artikkelen om den kinesiske mur, men den holder seg inne blant de mest leste artiklene. Den kinesiske mur er obligatorisk for alle som besøker Kina og er lett å besøke på en dagstur fra Beijing. Artikkelen gir reisetips og praktisk informasjon om de forskjellige mulighetene man har.

4. Sintra, Portugal (1761 visninger, +748)

Pena-palasset i Sintra

Fullt forståelig at mange er interessert i Sintra, som bør være obligatorisk hvis man er i Portugal. Den lille byen, rett utenfor Lisboa, har enormt mange severdigheter og attraksjoner, blant annet Maurerborgen, Nasjonalpalasset, det Disneyaktige Penapalasset eller den merkverdige hagen Quinta da Regaleira med “hemmelige” underjordiske ganger.

3. Reisetips for Kina – Del 1 (2097 visninger, +1127)

Inngangen til den forbudte by i Beijing

Kina er et spennende land, fullt av alle slags severdigheter og attraksjoner. Samtidig er ikke Kina verdens enkleste land å oppholde seg i. Det er ikke spesielt tilrettelagt for vestlige turister og nesten ingen kan snakke forståelig engelsk. Populariteten til artikkelserien tyder allikevel på at mange er interessert i informasjon for å kunne reise rundt i landet.

2. Reisetips for Thailand (2617 visninger, ny)

Kongepalasset i Bangkok (foto av Paul Brockmeyer / Wikimedia Commons)

Artikkelen om Thailand var ny i fjor og som forventet var interessen stor. Med opp til flere daglige direktefly fra Oslo har det dessuten aldri vært lettere å komme til Thailand. Landet har et stort utvalg av attraksjoner av alle typer, så det er ikke rart at Thailand er populært blant nordmenn.

1. Ronda, Spania (3654 visninger, +2127)

Ronda har en dramatisk beliggenhet

Den suverent mest populære artikkelen handler om den “hvite byen” Ronda, særlig kjent for sin dramatisk beliggenhet. Byen ligger nemlig på et platå og deles i to av en dyp kløft. Den høye broen Puente Nuevo forbinder de to bydelene og er et imponerende syn. Ronda er lett å besøke på en dagstur fra Solkysten, hvor mange nordmenn ferierer, noe som sikkert delvis forklarer hvorfor artikkelen er så mye lest.

Jeg ønsker alle lesere et godt nyttår!  Følg med i 2014 hvor det kommer mye nytt og spennende stoff.

The post Mest populære artikler i 2013 appeared first on Reisemagazinet.

Spania har i flere tiår vært et av nordmenns mest populære reisemål. En stor del av turistene reiser først og fremst for å oppleve sol og varme, noe Spania har i store mengder, men landet inneholder også et utall av andre severdigheter og attraksjoner. Her gir jeg litt reisetips og praktisk informasjon for turister til Spania og ser på aktuelle reiseruter for å reise rundt og oppleve landet. Denne artikkelen ser kun på fastlandet (den iberiske halvøy) og ikke på verken de Baleariske øyene eller Kanariøyene.

Natt i Madrid (Foto av PromoMadrid / Max Alexander)

Spania har hatt en turbulent historie med mange store omveltninger og ble faktisk ikke et ordentlig demokrati før på syttitallet. Til tross for Eurokrisen er landet i dag stabilt og relativt velstående, men under overflaten består Spania av forskjellige regioner som er ganske ulike og med stor grad av selvstyre. I et par regioner som Catalonia og Baskerland er mange innbyggere allikevel ikke fornøyd og ønsker å løsrive seg helt fra Madrid for å bli selvstendige land.

Severdigheter og attraksjoner

Spania er altså et mangfoldig land. La oss se litt systematisk på noen av høydepunktene for turister.

Storbyer

De to viktigste byene i Spania er selvsagt Madrid og Barcelona. Begge har masse severdigheter og attraksjoner, samtidig som de faktisk er trivelige å oppholde seg i. Det er fullt mulig å basere hele ferien sin rundt en av disse byene og begge har jo i lengre tid vært populære for (utvidede) helgeturer, særlig etter at billigflyselskapene gjorde sitt inntog.

Toledo er en enkel dagstur fra Madrid

Hovedstaden Madrid er en forholdsvis ung by i europeisk målestokk. Her ligger flere kunstmuseer i verdensklasse og man har to gode fotballag med flotte fotballstadioner. Madrid er dessuten omringet av interessante steder som Toledo, El Escorial og Segovia som lett kan besøkes på dagstur.

Segovia er kjent for sin lange romerske akvedukt

Med sine katalanske karakter er Barcelona er ganske forskjellig fra Madrid. Byen ligger ved kysten og har en brukbar strand midt i byen, så her kan man kombinere kultur og rekreasjon. Barcelona har mye flott arkitektur, men det er særlig arkitekten Antoni Gaudi som har satt sitt preg på byen, mest kjent er den uferdige katedralen La Sagrada Familia. Det finnes en del gode museer  i Barcelona og man kan besøke OL-anleggene fra 1992 og selvsagt oppleve fotball på Camp Nou, Europas største stadion.

Den uferdige La Sagrada Familia katedralen i Barcelona

Nedover kysten fra Barcelona finner vi Valencia, en annen storby som særlig i de siste årene har blitt aktuell som turistmål. Den ble grunnlagt av romerne og er en av Spanias eldste byer, naturlig nok med en fin gamleby og mange katedraler og kirker. Den kanskje største attraksjonen er imidlertid det ganske nye “City of Arts and Sciences”, et område med flere museer relatert til kunst og vitenskap, inkludert akvarium og planetarium. Det har blitt veldig fint men har gitt byen mye gjeld som de sliter med nå som økonomien er dårlig.

Småbyer

Det er ingen mangel på koselige og pittoreske landsbyer over hele Spania. Faktisk er nesten hver eneste småby ganske trivelig og nesten alle mellomstore byer har et historisk sentrum som er ganske pent. De mest populære turistmålene er nok «de hvite byene« i Andalucia, hvorav mange er svært spesielle. Ronda, den mest kjente, ligger på kanten av en klippe og er kjent for sin store bro over kløften mellom de to bydelene, mens Setenil de las Bodegas, like i nærheten, har enkelte hus gravd ut i fjellet. Andre eksempler er Besalu i Catalonia, som har en utrolig flott middelalderbro ved inngangen til byen, og Santillana del Mar i Cantabria med en svært spesiell arkitektur, bare for å nevne noen.

Landsbyen Santillana del Mar

Strender

Med sin lange kystlinje har Spania selvsagt masse strender med ypperlige muligheter for soling og bading. Spesielt Costa Blanca og Costa del Sol har blitt bygget ut med rene turistbyer, hvor alt dreier seg om ferie og avslapning. For en litt mindre turistpreget tilværelse (relativt sett) finnes blant annet Costa Verde på nordkysten. Flere “ordentlige” byer som Barcelona, San Sebastian og A Coruna har dessuten fine strender nesten i sentrum.

Stranden i Malaga er ikke blant Spanias beste

Natur

Spania har en rekke fjellkjeder og en variert natur. For å gå fjelltur er Spania nesten perfekt og mange av turområdene kan enkelt nås med offentlig transport. De mest tilgjengelige fjellene er Sierra de Gredos og Sierra Guaderrama som ligger rett utenfor Madrid. Andre alternativer er Pyreneene og Picos de Europa i Nord-Spania samt Sierra Nevada i Sør-Spania. I en egen klasse når det gjelder turgåing kommer Pilegrimsveien til Santiago de Compostela som passerer gjennom hele Nord-Spania. Denne blir stadig mer populær, også blant folk som ikke har noen religiøs grunn for pilegrimsvandring.

Ingen mangel på fjell i Spania

Kulturminner

Spania har hatt en lang og turbulent historie som det vil føre for langt å komme inn på her. Tre perioder kan imidlertid være verd å merke seg. Den iberiske halvøy var en del av Romerriket fra ca. 200 f. Kr. og kom senere under muslimsk styre i en lang periode fra rundt 700 f. Kr. etter at maurerne fra Nord-Afrika hadde invadert. I en gradvis prosess (kjent som “La Reconquista”) klarte de kristne å gjenerobre landet, men først i 1492 fikk man kastet ut de siste muslimene. Det finnes i dag mange viktige kulturminner fra både romerne og den muslimske (mauriske) tiden.

El Escorial rett utenfor Madrid

Videre ble Spania en stormakt på 15-1600 tallet og klarte å kolonisere og utøve innflytelse på store deler av verden. Perioden er kjent som “den gyldne tid” i Spania på grunn av sitt blomstrende kulturliv og bygging av en rekke monumenter, katedraler og palasser. Mye av dette er godt bevart for ettertiden.

Fotball

Fotball er populært i Spania og det kan være interessant å se en spansk fotballkamp når man er i landet. Spanjolene er typiske medgangssupportere og stemningen på kampene er strengt tatt ikke allverden, men i det minste kan man glede seg over noen svært fine stadionanlegg. Real Madrid og Barcelona er de totalt dominerende klubbene, mye på grunn av et dårlig system for fordeling av inntektene til ligaen. Svært sjelden er det fullt på kampene, så nær sagt hvor som helst kan man bare møte opp og kjøpe billett rett før kampstart.

Camp Nou i Barcelona

Mat

Spania har en spesiell mattradisjon med tapas som, litt forenklet, er en “snack” eller en smårett/forrett. Det kan dreie seg om alt fra noe så enkelt som en skål med oliven eller potetgull til ganske sofistikerte retter. Tapas-tradisjonene varierer litt fra region til region. I enkelte barer får man automatisk en liten “tapa” hver gang man bestiller drikke. For hver runde blir tapaene bedre og bedre. Andre steder bestiller man både “tapas” og “raciones” (store tapas) fra menyen. Tapas er etter min mening best i Baskerland, hvor de er kjent som “pintxos”. Her er det også enklest å bestille og lett å skjønne hvordan ting foregår. Pintxoene står på brett på bardisken så det er bare å peke og velge. Bartenderen holder oversikt over hvor mange du har spist.

Pintxos bar i San Sebastian (foto av Sanfamedia.com / Flickr)

Når det gjelder hovedmåltidene, så spiser spanjolene på uvanlige tider sammenlignet med nordmenn, og gjerne middag midt på natten. Hvis man er utenfor turistområdene, vil det være nesten umulig å finne en åpen restaurant i tidsrommet 1700-2000. Restauranter har ofte 3-retters “Menu del Dia” (Dagens meny), helt ned i 6 euro inkl. drikke. Mer vanlig pris er 10-15 euro, som stadig er god valuta for pengene. De billigste menyene er ikke den store kulinariske nytelsen, men man blir som regel mett i hvert fall. Typisk kan man velge mellom 3-4 forretter, hovedretter og desserter. Forrett er typisk suppe eller salat, mens hovedretten er vanligvis et kjøttstykke med pommes frites. I Spania har jeg inntrykk av at man i stor grad får hva man betaler for. En dyrere Menu del Dia vil nesten alltid være bedre enn en billig.

Praktisk informasjon

Spania har altså noe for de fleste uansett hva slags interesser man har. I tillegg er landet relativt rimelig til å befinne seg i Vest-Europa, så det er ikke uten grunn at mange legger ferien dit. Her følger litt praktisk informasjon.

Transport

I perioden hvor økonomien var i voldsom vekst bygget Spania et glimrende transportnettverk. Det finnes derfor flotte motorveier som dekker det meste av landet. Den offentlig transporten er god med buss- og togruter som gjør det svært enkelt å reise rundt til de fleste stedene.

Langdistansebuss pleier å være meget god valuta for pengene i Spania. Typisk koster det rundt 30 euro for ca. 500 kilometer (en reise som typisk tar rundt 5 timer hvis det er motorvei). Enkelte avganger kan være dyrere men desto mer luksuriøse med meget god benplass, egen tv-skjerm og servering. Det er sjelden nødvendig å bestille bussbillett på forhånd, men er man helt avhengig av en viss avgang så kan det jo være lurt. Billetter kan enkelt kjøpes på brukervennlige billettautomater, i billettluken på bussterminalen eller på nettet. På lokalbusser kjøper man billett direkte av sjåføren.

Spanske lyntog (foto av Loco_2 / Flickr)

Spania har også bygget enkelte linjer med høyhastighetstog, først og fremst fra Madrid og ut til resten av landet. Disse togene er ganske dyre hvis man møter opp rett før avreise og kjøper billett på stasjonen. Men ved å være fleksibel med avgang og bestille noen dager i forveien kan man få gode priser, gjerne ned mot 40 euro for en tur Madrid-Barcelona (en tur som forøvrig bare tar 2 ½ time). Sjekk priser på nettsiden til Renfe, det spanske togselskapet. Det er også rimelig å fly innenriks i Spania da Ryanair og EasyJet har etablert mange innenlands ruter. Ofte vil dette være billigere enn å reise med høyhastighetstog.

Når det gjelder lokaltransport så pleier den også å være meget bra, bortsett fra i grisgrendte strøk hvor det kan være langt mellom bussavgangene. Storbyer som Madrid, Barcelona og Bilbao har dessuten t-banenettverk, men ellers egner de fleste spanske byer seg for å spasere rundt, i hvertfall de stedene det er aktuelt å besøke som turist.

Overnatting

Spania har stor variasjon i typen overnattingssteder. Man har både hotell, “hostal” og “pension”. Kategoriene er flytende og det er ikke alltid så stor forskjell på dem. Hoteller er typisk bygget for dette formålet og er gjerne det dyreste alternativet. Et “hostal” har ingenting med “hostel” å gjøre men er ofte mindre og gjerne familiedrevet, typisk en stor gammel leilighet som er gjort om til separate rom. I større byer kan det være forskjellige hostal i hver etasje i samme bygård. Disse gir ofte svært god valuta for pengene samtidig som man får normal hotellstandard. “Pension” er i det store og hele det samme som et “hostal”, men jeg har inntrykk av at disse gjerne kan være enda litt mindre og muligens enklere. I tillegg er leie av leilighet ved AirBnB, Wimdu eller lignende et godt alternativ.

Klima

Spania kan man besøke hele året. Sør-Spania har “sommertemperaturer” (sett med norske øyne) til langt ute i november. Vinteren er dessuten mild, sjelden med dagtemperaturer under 10 grader. Lenger nord kan man imidlertid få snø særlig i høyereliggende områder. Provinsen Galicia på vestkysten har mye regn og er Spanias klart “grønneste” region mens de store slettene sjelden får regn og har et tørt landskap.

Utsikt over byen Santoña på Costa Verde

Språk

Til å være et så populært turistland, er spanjolene forbausende dårlige i engelsk. Alt blir mye lettere i Spania hvis man kan snakke spansk, men ikke forvent at de blir spesielt imponert fordi du kan et par spanske fraser. Sannsynlig blir de heller oppgitt over at du ikke snakker flytende. Spansktalende over hele verden har dessverre inngått en hemmelig pakt om å alltid snakke i høyest mulig tempo for at utelukkende de som behersker språket flytende kan forstå. Merk at store deler av innbyggerne faktisk har andre førstespråk (katalansk, baskisk, galisisk etc) men alle kan naturligvis snakke spansk.

Reiseruter

La oss se på noen aktuelle reiseruter og ferieopplegg for å oppleve Spania. Dette er bare ment som inspirasjon og det finnes mange alternativer og eventuelt kombinasjoner av disse, alt avhengig av hva slags interesser man har.

Madrid og nærliggende områder

Det første opplegget involverer å basere seg i Madrid for å oppleve byen og nærliggende områder. Som nevnt tidligere finnes det mange attraksjoner i og rundt Madrid så man kan lett tilbringe lang tid der uten å kjede seg. Her har man heller ikke behov for bil, for alle steder kan enkelt nås med buss eller tog. Madrid ligger sentralt og er en veldig god base for å utforske området (selv om det ville vært billigere å bo et annet sted).

Det kongelige slottet i Madrid

På en sånn tur vil jeg anbefale å sette av et par dager til selve Madrid. Litt avhengig interesser, kan man bruke et par dager på å spasere rundt i byen, besøke noen kunstmuseer, et par parker, det kongelige slottet og andre attraksjoner. Fotballinteresserte bør legge turen til fotballsesongen. Ved å tilbringe to helger i Madrid, f.eks. reise ned på fredag og hjem på mandag en uke senere, kan man få med seg to fotballkamper siden Atletico Madrid og Real Madrid som regel har hjemmekamp annenhver helg. Se Reisemagazinets artikkel om Fotballkamp i Madrid for mer detaljert informasjon.

Inne på Santiago Bernabeu i Madrid

I tillegg bør man sette av flere dager til enkle dagsturer i området rundt Madrid. For eksempel kan man besøke den fascinerende byen Toledo, byen Segovia med sin lange romerske akvedukt, kongepalasset San Lorenzo de El Escorial eller gå fjelltur med utgangspunkt i El Escorial eller Cercedilla.

Barcelona til Bilbao langs Pyrenneene

Denne turen går i delvis tynt befolkede områder og er klart mest praktisk å gjennomføre med egen bil. Man starter med å fly til Barcelona og tilbringer noen dager der. Deretter har man mange mulige alternativer, avhengig av interesser og hvor god tid man har. En mulighet er å reise en kort tur nordover og besøke Girona som er en fin mellomstor by, for deretter å kjøre vestover i nedre del av Pyrenneene til Baskerland.

Dramatisk beliggenhet for Castelfollit de la Roca

På denne turen vil man komme forbi noen virkelig dramatiske landskaper og nasjonalparker samt en rekke koselige småbyer man kan stoppe i. Allerede etter kort kommer man forbi middelalderbyen Besalu som har en fantastisk flott bro over til gamlebyen. Derfra er det ikke langt til småbyen Castelfollit de la Roca som har en dramatisk beliggenhet på kanten av en bratt klippe. Videre er mulighetene mange men man bør ihvertfall stoppe ved slottet Castillo de Loarre og Los Mallos de Riglos, noen veldig dramatiske klipper i provinsen Aragon.

Fjellformasjonene Los Mallos de Riglos

Fremme i Baskerland er alle de store byen som Pamplona, San Sebastian og Bilbao verd å besøke. Førstnevnte er riktignok mest kjent for tyrefekting og den idiotiske San Fermin festivalen, hvor man kan løpe med okser, men byen er langt mer enn dette. San Sebastian har en fantastisk beliggenhet, omringet av små grønnkledde fjell og med en flott strand midt i byen, samtidig som den er kjent for sin gode sjømat. I Bilbao har man satset sterkt på kunst og veldig mange strukturer og bygninger har fått en kunsterisk utforming.  Mest kjent er naturligvis Guggenheim-museet, et museum hvor selve utstillingene faktisk er av liten interesse sammenlignet med selve bygningen. Aller flottest er imidlertid «Puppy», en enorm blomsterdekket statue av en hund, som står rett utenfor museet.

Utsikt over San Sebastian

Fra Bilbao er det mulig å fly direkte hjem til Norge med Norwegian. Man trenger selvsagt ikke avslutte reisen i Bilbao, og har man tid kan man fortsette i mange retninger. Noen av mulighetene er å reise videre langs kysten mot Santiago de Compostela, innover i landet mot Madrid, eller tilbake til Barcelona på den franske siden av Pyrenneene. Fjellene er flotte på begge sider av grensen, men det mest dramatiske landskapet finnes på den spanske siden.

Blomsterhunden «Puppy» utenfor Guggenheim-museet i Bilbao (Foto av kombipom / Flickr)

Rundtur i Sør-Spania

Det er nok sol og varme som trekker flest turister til Sør-Spania men det finnes også en rekke kulturelle severdigheter. Andalucia var det området i Spania som var lengst under muslimsk styre og har naturlig nok rikelig med kulturminner fra denne perioden. Med utgangspunkt i for eksempel Malaga, hvor det er gode flyforbindelser til Norge, er det lett å utforske området.

Inne i Nasrid-palasset i Alhambra

Storbyene Granada, Sevilla og Cordoba er naturlige stoppesteder på en rundreise. I Granada finnes den berømte maurerfestningen Alhambra, av mange regnet som Spanias største severdighet. Sevilla har blant annet Spanias største katedral, opprinnelig bygget som moske og hvor minareten fremdeles står som en del av katedralen. Cordoba er særlig kjent for «La Mezquita”, en moske med veldig mange søyler og buer og som senere er gjort om til kirke.

Søyler og buer i La Mezquita i Cordoba (foto av nXpected / Flickr)

Også romerne har satt spor etter seg, særlig i Merida i provinsen Extremadura, ikke så langt fra grensen til Portugal. Det er særlig de godt bevarte ruinene av det gamle teateret som imponerer folk. I tillegg har vi den gamle romerbyen Italica, i Santiponce rett utenfor Sevilla og romerske broer i mange forskjellige byer, blant annet både Merida og Cordoba.

Det romerske teateret i Merida

Fine småbyer finnes overalt i Spania, men “de hvite byene” i fjellene i Andalucia er blant de mest fascinerende. Alle kjennetegnes av hvitmalte hus og trange svingete gater, men samtidig har hver by sine spesielle særpreg og de kan være ganske forskjellige fra hverandre. Ronda, den mest kjente, ligger på kanten av en klippe hvor de to bydelene forbindes av en veldig høy bro mens i Setenil de las Bodegas er mange av husene gravd ut av fjellet. For å besøke et mangfold av byene er det mest praktisk med egen bil for kollektivtransporten er ikke den aller beste til de minste landsbyene. Med plasseringen oppe i fjellene er sommerklimaet betydelig mer behagelig enn nede ved kysten og området er utmerket for forskjellige aktiviteter som turgåing, sykling, hesteridning, klatring og lignende.

Puente Nuevo i Ronda

Det er veldig enkelt å komme seg til Spania fra Norge. Både Norwegian og Ryanair har flere direkteruter og i tillegg finnes muligheter for å fly med andre flyselskaper via en annen flyplass i Europa. Prøv deg frem med søkemotorer som Skyscanner, Finn, Kayak eller Momondo for å finne de aller billigste flybillettene.

The post Reisetips for Spania appeared first on Reisemagazinet.

Gjesteartikkel av Terese Nordgård.

I Desember 2013 besluttet jeg og kjæresten min at vi trengte en pause fra alt julestress hjemme i Norge, så vi booket en ukes reise til Lisboa, Portugals hovedstad og største by. På tross av sesongen hadde vi flott vær og fikk opplevd masse, så hvis noen av dere drømmer om en reise til denne spennende byen, eller hvis dere bare har lyst å vite litt mer og kanskje bli inspirert til en ferie, da skal jeg prøve å gi mitt bilde på storbyen her!

Lisboa by night med Castelo de Sao Jorge (foto av K_Dafalias / Flickr)

Lisboa er en stor by med en befolkning på litt over to millioner, men egentlig får man ikke følelsen av å være i en storby som New York eller London. I steden kan du bevege deg rundt i en by med masse historie, og siden byen er en av de eldste i Europa finner du mange gamle bygninger og attraksjoner, som forteller denne historien. I tillegg kommer du veldig nærme det store Atlanterhavet, og derfor er du sikret et behagelig klima hele året.

En uke var helt klart ikke nok til å oppleve hele byen, siden det er så mye å se, men jeg skal gjøre et forsøk på å fortelle om noen av tingene jeg opplevde og så mens jeg var der.

Berardo-museet
Uansett om en er interessert i kunst eller ikke, bør man finne tid til å besøke Berardo-museet. Her kan du se noen fantastisk verk av verdenskjente kunstnere som Picasso og Miró. Du kan se både malerier og skulpturer og du kan lett få tiden til å gå her. Utstillingen er stor og variert, så det tar en god tid å komme gjennom de 2-300 verk som er utstilt. Det er en spennende opplevelse, som man lærer masse av, og det hadde vært dumt å gå glipp av muligheten for å se en utstilling som denne!

Oppdagelsesmonumentet
Oppdagelsesmonumentet er fantastisk stort og flott der det rager 50 meter opp i luften. Monumentet er utformet som et skip og sjøfarere som sammen krysset Stillehavet allerede på 1500-tallet. Det er vanskelig ikke å legge merke til monumentet, siden det er så høyt, og siden hele området med fortau rundt monumentet er dekorert i vakker mosaikk. Det går an å komme både oppå og inn i monumentet, der du enten kan få en fantastisk utsikt eller se historiske utstillinger og film om Lisboas historie.

Oppdagelsesmonumentet i Lisboa (foto av Carmyaramyofme / Flickr)

Castelo de São Jorge
Går du en tur rundt i Lisboa, kan du nesten ikke unngå å legge merke til det mauriske slottet Castelo de  São Jorge. Det ligger på toppen av en 110 meter høy bakketopp og det er faktisk en veldig vakker tur opp! Når du har kommet deg opp kan du nyte en utrolig utsikt, som du ikke finner mange andre steder. Du kan videre se utstillinger fra Portugals historie, ta et besøk på restauranten eller bare vandre rundt på slottet og i hagen og ta til deg all historien fra slottet, som dateres helt tilbake til 500-tallet. Slottet er en av Lisboas største turistattraksjoner og med god grunn!

Castelo de Sao Jorge (foto av Jorbasa / Flickr)

Edward VIIs Park
Opplev Lisboas største park og bli imponert over, hvor vakker en hage kan bli! Her får du en liten pause fra den tett befolkede storbyen og kan nyte parkens innhold og en vakker utsikt over byen. I parken kan du finne små dammer, kaktus, palmer og andre tropiske planter. Så er du glad i natur og trenger kanskje å komme litt unna byens stress, da er dette det rette stedet å besøke.

Andre attraksjoner
Lisboa tilbyr også masse andre ting enn fantastiske historiske attraksjoner, vakre bygninger og parker. Byen har som mange andre storbyer et flott utvalg av butikker til shopping, og for en som meg var det er stort pluss. Du kan bruke mange timer på butikkene som ligger samlet i sentrum eller rundt i byen, og når du har behov for å sitte kan du besøke en av mange restauranter. Du finner noe for enhver smak, når det gjelder mat: lokal, tradisjonell mat, vanlig fastfood og internasjonale restauranter med mat fra alle verdens land. Spisestedene finnes i alle prisklasser, og er du glad i fisk og lam har du gode sjanser for å forelske deg i den portugisiske maten.

Lisboas sjarmerende gamle trikker (foto av f0ff0 / Flickr)

Siden Lisboa ligger så nærme havet har du også god mulighet for å dra en tur på stranden – og dette kan kanskje nesten bli en nødvendighet om du drar på sommeren, der temperaturen kan være ganske høy! Hører du til den yngre generasjonen, eller har du bare lyst å komme litt ut, så er utelivet også veldig fint i byen. Det finnes små, lokale steder og det store utestedet Lux, som tiltrekker seg kjente Hollywood stjerner, og så har du alt i mellom de to kategoriene.

Kort sagt har Lisboa rike muligheter for å oppleve masse forskjellig, noe som gjør at den passer for alle. Så uansett hvilken ferietype du liker best, blir du ikke skuffet over denne flotte, allsidige storbyen!

Terese Nordgård er 26 år gammel og bor i utkanten av Oslo med kjæresten sin, Andreas. Hun  jobber i en bank og har økonomisk utdannelse, men elsker å reise og har opplevd mange forskjellige kulturer og møtt nye folk. Bloggen hennes kan kan besøkes på www.dklivsstil.no

The post Lisboa, Portugal appeared first on Reisemagazinet.

Hue er en av Vietnams mest interessante byer, særlig kjent for sin rolle som hovedstad under det tidligere keiserdømmet og for å ha vært åsted for et av de blodigste slagene under Vietnamkrigen. Hue har omtrent 340 000 innbyggere og ligger omtrent midt i Vietnam, et par timers kjøring nord for Da Nang og enda litt lenger fra Hoi An.

Byporten til gamlebyen (citadellet) i Hue

Hue deles i to av Parfymeelven som renner ut i Sørkinahavet like nedenfor byen. De fleste turistattraksjoner inne i byen ligger nord for elven mens et flertall av hoteller og restauranter ligger i den nyere bydelen på andre siden. Turister kommer essensielt for å besøke tre populære severdigheter: Gamlebyen (Citadellet) med Keiserbyen, keisergravene og Thien Mu pagoden i utkanten av Hue og krigsminner fra Vietnamkrigen i den gamle demilitariserte sonen (DMZ).

Thien Mu pagoden i bakgrunnen, Vietnams høyeste

Litt kjennskap til historien er nødvendig for å få fullt utbytte av Hues historiske og kulturelle severdigheter. Frem til begynnelsen av 1800-tallet hadde Vietnam stort sett vært splittet i forskjellige keiserdømmer som ofte var i krig med hverandre. I 1802 klarte imidlertid Nguyen-dynastiet fra sør å få kontroll over hele landet.  (At nesten alle vietnamesere heter Nguyen til etternavn har sammenheng med dette). Den første keiseren kalte seg Gia Long og flyttet hovedstaden til Hue hvor en stor fortifisert keiserby ble bygget opp. Utover 1800-tallet fikk imidlertid Frankrike gradvis større innflytelse og Vietnam endte til slutt opp som en fransk koloni med keiseren uten reell makt.

Mye interessant å se langs Parfymeelven i Hue

Etter andre verdenskrig ville mange vietnamesere kvitte seg med det franske styret. Under ledelse av Ho Chi Minh klarte kommunistene å ta makten i Nord-Vietnam og landet ble igjen delt.  Snart brøt det ut krig mellom nord og sør når kommunistene forsøkte å legge resten av Vietnam under seg. Med sin plassering nær den gamle “grensen” mellom Sør- og Nord-Vietnam, hadde Hue en viktig strategisk beliggenhet. Under det vietnamesiske nyttåret (Tet) i 1968 gikk Nord-Vietnam og Viet Cong til et overraskende storangrep på Sør-Vietnam (Tet-offensiven) og okkuperte blant annet Hue. Kommunistene satte umiddelbart i gang med å massakrere sivile “forrædere”, noe som fortsatte helt til USA fikk drevet dem ut fire uker senere. På grunn av de mange kulturminnene i byen var amerikanerne innledningsvis tilbakeholdne med bruk av tunge våpen. Men etter å ha tatt store tap gikk de til slutt mer hardhendt til verks, noe som dessverre førte til at store deler av byen ble ødelagt.

Gammelt amerikansk krigsmateriell finner man flere steder i og rundt Hue.

Gamlebyen ligger på nordsiden av elven og er omringet av en lang bymur med en vollgrav. Det meste på innsiden er helt vanlig bybegyggelse men av størst interesse for turister er restene av den gamle Keiserbyen, omgitt av en ny vollgrav og stor mur. Inngangsbilletten koster ca. 30 kroner og det finnes bare en inngang (helt i sør), men flere utganger. En rekke masete folk vil sannsynligvis prøve å styre deg bort fra billettkontoret for å selge guidet omvisning i Hue eller lignende.

Lite igjen av «Den forbudte byen» inne i Keiserbyen.

Mye av Keiserbyen ble altså dessverre ødelagt under slaget om Hue og kommunistene var i utgangspunktet ikke interessert i å restaurere minner fra keisertiden. Senere er de imidlertid kommet på bedre tanker og et stort restaurasjonsarbeid er både utført og pågår. I den viktigste delen av Keiserbyen, “Den forbudte by”, hvor bare keiseren med familie fikk slippe inn, har det dessverre foreløpig skjedd lite. Best bevart i Keiserbyen er en rekke templer og residenser for keiserfamilien i det sørvestlige hjørnet. Ellers inneholder området blant annet en fin hage og det kongelige teateret med daglige forestillinger. Litt overraskende er det relativt få turister som besøker Keiserbyen, så den er et behagelig sted å spasere rundt et par timer og se hva man kommer over.

Inne i Keiserbyen i Hue

Keiserne var typisk ikke veldig opptatt av folket men desto mer opptatt av seg selv. De fleste mente at de fortjente det aller beste, også etter sin død. Mange penger ble derfor brukt på deres gravsteder som typisk er store parkmessige områder med flere templer, palasser og andre bygninger. Keisergravene ligger ikke samlet men er lokalisert på forskjellige steder i utkanten av Hue, sør for Parfymeelven. Av totalt syv graver er det tre som er i god stand og som derfor er populære for turister å besøke.

Fra mausoleet til keiser Tu Duc

Den største keisergraven tilhører Tu Duc (død 1883) og har både et tempel- og et gravområde. Førstnevnte område har en liten innsjø og flere palasser og paviljonger og er et trivelig sted å spasere rundt. Khai Dinh (død 1925) har det minste men arkitektonisk flotteste gravstedet. Det ligger i en bratt fjellside med mange trapper og er flott dekorert med alle slags detaljer i forskjellige stilarter. Graven til Minh Mang (død 1841) er er en slags mellomting av gravene til Tu Duc og Khai Dinh. Den er mindre enn graven til Tu Duc men det er lagt stor vekt på symmetri slik at alle templene, paviljongene og palassene ligger langs en akse som leder mot selve gravkammeret (som man imidlertid ikke får komme inn til).

Mausoleet til keiser Khai Dinh

Keisergravene kan enklest besøkes på en guidet busstur. Alternativt kan man leie taxi, sykkel eller motorsykkel for å komme seg dit på egenhånd. (Vær klar over at det kan bli en tung sykkeltur siden det som oftest er varmt i Hue). Hvis man ikke har hastverk, så vil jeg anbefale å gjøre en dagstur ut av det og besøke gravene med dragebåt. Da får man nødvendigvis også med seg et cruise på Parfymeelven, noe som kan være både avslappende og interessant. Alle hoteller kan fikse et opplegg med dagstur for en billig penge (fra rundt 100 kroner), eller man kan selv gå ned til havna og forhandle med båtoperatørene (kan bli enda billigere). En båttur inkluderer normalt lunsj, skyss med motorsykkel fra elven til gravene, samt besøk i Thien Mu pagoden (den høyeste pagoden i Vietnam).

Minh Mang mausoleet

Selv uten større interesse for krigshistorie kan det være interessant å besøke området rundt den tidligere grensen mellom Nord- og Sør-Vietnam. Dette var ikke noen ordentlig grense men en såkalt demilitarisert sone (DMZ) hvor man i teorien var enige om ikke å krige. Det beste alternativet er å reise til området på en organisert dagstur eller i taxi med privat guide. Å gjøre det hele med offentlig transport fra Hue vil være et håpløst og tidkrevende prosjekt.

Krigskirkegård fra Vietnamkrigen

Typiske stopp på slike turer er blant annet diverse krigskirkegårder, restene av den amerikanske Khe Sanh militærbasen og et museum på den gamle grensen ved Ben Hai elven. Det definitive høydepunktet er imidlertid Vinh Moc tunnellene, en underjordisk landsby nær grensen, hvor vietnameserne gravde ut et stort nettverk av tunneller for å beskytte seg mot amerikanske bomber. Man hadde blant annet “sykehus” inne i tunnellene og flere barn ble født der nede.

Nede i Vinh Moc tunnelene

Alle hoteller i byen kan ordne et opplegg for en DMZ-tur med utgangspunkt i Hue. De mest omfattende bussturene starter veldig tidlig fra Hue (rundt 0600) og vender tilbake ved 1800-1900 tiden. Typisk pris er 60-100 kroner. Dersom man er veldig interessert i Vietnamkrigen vil jeg anbefale en privat omvisning i stedet. Selv om dette er litt dyrere, vil man selv kunne velge hvilke severdigheter man vil besøke og hvor lang tid man skal tilbringe der, samtidig som en privat guide kan gi betydelig bedre informasjon og kanskje også ha personlig erfaring fra krigen.

Den store flaggstangen rett utenfor Keiserbyen

De fleste hoteller og restauranter i Hue befinner seg på sørsiden av elven og det er følgelig her de fleste turister blir boende. Denne bydelen har ellers ikke så mange turistattraksjoner, men et fint sted er en park og elvepromenade hvor det på kvelden samler seg ganske mange boder / selgere. I gatene i nærheten er det stort utvalg av restauranter og barer, både med vietnamesisk og vestlig mat. Vær klar over at det generelt er relativt mye mas fra selgere, båt-, taxi- og motorsykkelsjåfører når man går rundt i Hue. Isolert sett er de ikke noe problem, men det er så mange av dem at man går fort lei.

Mausoleet til Khai Dinh

Hue kan besøkes hele året. På vinteren kan riktignok temperaturen innimellom falle ned mot 10 grader, men normalt er det stort sett varmt. Det er spesielt varmt i perioden juni-august og den verste regntiden er i perioden oktober-november.   Overnatting er generelt billig i Hue og det finnes mange hoteller å velge mellom. Fra 200 kroner og oppover får man veldig bra standard, men dersom man ikke har høye krav til comfort kan man få enkle rom (gjerne uten aircondition) svært billig. Som ellers i Vietnam anbefaler jeg å sjekke anmeldelsene på Tripadvisor hvis man bestiller hotell på forhånd. Enkelte hoteller (og ikke nødvendigvis de dyreste) har som strategi å tilby så fantastisk service at de kommer i toppen der. Det bør man utnytte.

Den gamle «grensen» mellom Sør- og Nord-Vietnam

Hvis man er i Hanoi eller Ho Chi Minh byen kan man enten ta buss, tog eller fly til Hue. Det billigste er buss og tog som tar ca. 12-14 timer fra Hanoi og enda mer fra Ho Chi Minh byen.  Særlig bussreisen kan bli en ganske ukomfortabel reise.  Her finnes togtidene mellom Hanoi og Hue og her mellom Hue og Ho Chi Minh byen. Dersom man har dårlig tid er det klart best å ta fly til Da Nang og reise videre derfra til Hue. VietJet og JetStar har relativt billige flybilletter internt i Vietnam. Det går en shuttlebuss fra flyplassen direkte til Hue (se rutetider her) men det er relativt få daglige avganger. For 3-400 kroner kan man få transport med taxi fra flyplassen og rett til hotellet i Hue. Dette er nok enklest å bestille på forhånd via hotellet. Mange hoteller kan dessuten tilby transport for omtrent samme pris mellom Hue og Hoi An (på andre siden av Da Nang) med stopp på interessante steder langs veien (som går gjennom et meget pent landskap).

Park inne i Keiserbyen

Prøv deg frem med Skyscanner, Finn, Kayak eller Momondo eller lignende for å finne de billigste flybillettene fra Norge og til Vietnam. Merk at det ofte kan det lønne seg å først fly til Bangkok og deretter ta billigfly som AirAsia, VietJet eller JetStar videre til Vietnam.

The post Hue, Vietnam appeared first on Reisemagazinet.

Angkor Wat er det største religiøse monumentet i verden og nasjonalsymbolet for Kambodsja. Tempelkomplekset er landets desidert største turistattraksjon og avbildet på det kambodsjanske flagget. Men Angkor Wat er bare ett av flere hundre templer i samme område, alle med sine spesielle særtrekk. Å besøke og utforske Angkor-ruinene er utvilsomt en av de største kulturelle opplevelser man kan ha.

Angkor Wat (bilde av Chi King / Flickr)

Den detaljerte historien bak Angkor-templene går langt tilbake i tid men har i utgangspunktet liten betydning for dagens situasjon og er antagelig ikke så fryktelig interessant for de fleste besøkende. Hvis man faktisk tar seg bryet med å sette seg inn i historien vil man imidlertid oppdage at det hele er et ganske fascinerende storpolitisk spill, med forskjellige riker i regionen som har prøvd å ekspandere og ta knekken på hverandre. Men, man kan fint ha glede av å besøke Angkor-templene uten et fnugg av kunnskap om historien bak. Sentralt i historien står Khmer-riket som oppstod på 800-tallet og vokste til Sørøst Asias mektigste rike i løpet av 1100-tallet. På den tiden bygget man blant annet Angkor Wat som fungerte som statstempel og mausoleum. Ikke så lenge etter at tempelet var ferdig, så ble hovedstaden ødelagt og kongen drept av erkefienden Champa (fra nåværende Vietnam – man kan besøke Chamruinene My Son i nærheten av Hoi An). Den nye Khmer-kongen Jayavarman 7 gjenerobret etter hvert byen, kastet ut Chamfolket og bygget en ny hovedstad Angkor Thom og en rekke flotte templer. I 1431 ble Angkor beseiret av Siam (fra dagens Thailand, med hovedstad i Ayutthaya, rett nord for Bangkok), og Khmer-folket flyttet nedover mot dagens Phnom Penh. Angkor-templene ble deretter gradvis oppslukt av jungelen, selv om de ikke ble helt glemt av lokalbefolkningen. På 1800-tallet ble Angkor Wat kjent i vesten etter at den franske eventyreren Henri Mouhot kom dit og etterpå skrev en illustrert bok om besøket sitt. I nyere tid har myndighetene gjort mye arbeid med restaurasjon av templene, fjerne overgrodd vegetasjon etc.

Mange flotte utskjæringer

Totalt skal det finnes mange tusen ruiner i området, hvorav 72 er store. I tillegg skal det ha eksistert et utall trebygninger, blant annet et kongelig palass, men disse har selvsagt råtnet bort med tiden. Man har altså en stor jobb foran seg hvis man har ambisjoner om å se alt sammen. Mange turister nøyer seg med de mest kjente attraksjonene som Angkor Wat, byen Angkor Thom (med mange forskjellige strukturer) og det overgrodde jungeltempelet Ta Prohm.

Elefant-terrassen i Angkor Thom

Angkor Wat betyr ganske enkelt tempelbyen. Komplekset var opprinnelig dedikert til hinduguden Vishnu, men etter at Khmer-kongen skiftet religion har det fra 1300-tallet fungert som buddhistisk tempel. Det er fremdeles i aktiv bruk, noe man fort vil merke når man ankommer. Angkor Wat er bygget av sandsteinsblokker som har blitt hogget ut mer enn 50 kilometer borte og deretter fraktet til byggestedet på flåter. Når det gjaldt ingeniørkunst var de gamle khmerene åpenbart ikke tapt bak en vogn. Som så mange hindutempler er Angkor Wat bygget som en representasjon av det hellige mytiske fjellet Meru, hvor hindugudene angivelig skulle holde til. De fem tårnene symboliserer fjelltoppene, mens murene og vollgraven symboliserer havet som omgir fjellet, så det hele er en slags miniatyr av universet. Man tror at trehus stod tett i tett rundt tempelet, men disse har selvsagt gått i oppløsning for lenge siden. Spesielt verd å merke seg ved Angkor Wat er den overdekkede passasjen på utsiden hvor det er en flere hundre meter lang vegg med steinutskjæringer. Bildene forteller flere historier fra hinduistisk mytologi, men man trenger nesten en guide for å få maksimalt utbytte, hvis man ikke virkelig har satt seg inn i hinduismen på forhånd.

Mange ansikter å se i Bayon.

Ruinene av Angkor Thom ligger like i nærheten og denne byen skal ha hatt minst enn million innbyggere i sin storhetstid. Ved ankomst legger man først merke til den fantastiske byporten og man kan bare forestille seg hvor imponerende dette må ha virket på besøkende i gamle dager. Hovedattraksjonen i Angkor Thom er statstempelet Bayon, spesielt kjent for sine mange tårn med flere hundre steinansikter. Ingen vet sikkert hvem som faktisk er avbildet, men en teori sier at det er en blanding av kongen Jayavarman 7 og Buddha. Rett ved siden ligger tempelet Baphuon som har det klassiske Meru fjell utseendet. Her er det gjort et imponerende stykke restaurasjonsarbeid over en 50-års periode for tempelet skal ha vært nesten helt ødelagt. Andre interessante ruiner er den lange Elefant-terrassen hvor kongen stod for å motta hans (forhåpentligvis) seirende hærstyrker og “Den spedalske kongens terrasse” (navnet er åpenbart kommet i ettertid) med fine utskjæringer.

Inngangen til Angkor Thom

Jungeltempelet Ta Prohm ligger i nærheten av Angkor Thom og her er det faktisk mangelen på restaurasjon som gjør ruinene spesielt fascinerende. Det er selvsagt ryddet litt, men mange store trær som har vokst sammen med ruinene er blitt stående og gjør det hele ganske så atmosfærisk. Ta Prohm ble brukt som kulisser i filmen Lara Croft: Tomb Raider noe som sterkt har bidratt til at tempelet har blitt allment kjent. Det kanskje aller fineste tempelet er imidlertid Banteay Srei, et hindutempel bygget i rød sandstein, som ligger et stykke unna. Templet er ikke veldig stort og grandiost (sammenlignet med andre Angkor-templer) men har noen utrolig flotte utskjæringer med mange detaljer.

Ta Prohm (bilde av lecercle / Flickr)

Det aller morsomste tempelkomplekset å besøke er faktisk et som få turister kommer innom. Beng Mealea ligger nærmere to timers kjøretur fra Siem Reap og er faktisk ikke en gang inkludert i Angkor Wat billetten (inngang koster 5$ ekstra). Beng Mealea er ikke spesielt godt bevart og akkurat som for Ta Prohm er det i stor grad blitt overlatt til jungelen. Det spesielle med denne ruinen er imidlertid at man kan klatre og gå rundt akkurat som man vil. Her har man alle muligheter til å oppdage “hemmelige” passasjer og ganger. Fraværet av andre besøkende gjør dessuten hele atmosfæren ganske spesiell. Det finnes neppe noe sted i verden hvor man i samme grad har muligheten til å føle seg som Indiana Jones. Vaktene hjelper gjerne til med å utforske noen av stedene for det er overhodet ikke trivielt å finne veien gjennom de forfalne ruinene.

Templene er stort sett omringet av jungel

Det sier seg selv at man ikke rekker over alle Angkor ruinene på et par timer. Derfor er det lurt å planlegge besøket sitt på forhånd for å utnytte tiden optimalt. Med bare en dag tilgjengelig så rekker man innom Angkor Wat, Angkor Thom og kanskje Ta Prohm i løpet av en hektisk dag. Tre dager er allikevel minimum av hva jeg anbefaler. Da kan man ta det litt rolig og allikevel inkludere mange mindre kjente templer, spesielt Beng Mealea som man ikke under noen omstendighet bør gå glipp av. Alle Angkor templene har sine egne karakteristiske særtrekk, så man går ikke lei (“templed out”) så fort som man kanskje skulle tro. Gjør derfor ikke feilen å tro at bare de mest kjente ruinene er verd å oppleve. Personlig syntes jeg Angkor Wat var et av de minst spennende templene å besøke, men her er sikkert meningene delte.

Beng Mealea er i ruiner men morsomt å utforske

Angkor Wat ligger ca. 6 kilometer far byen Siem Reap, som er basen for alle turister som besøker Angkor-templene. Det er ekstremt enkelt å ordne transport fra Siem Reap og rundt til de forskjellige ruinene. Mest vanlig er det å benytte tuk-tuk eller taxi. Siem Reap er full av tuk-tuk sjåfører og man blir hele tiden påminnet om at samtlige gjerne ønsker å kjøre deg rundt til ruinene. Typisk koster dette rundt 15$ pr. dag (man må kanskje forhandle litt). Taxi (fra 30$ pr. dag) er definitvt mer behagelig i og med at man kan slappe av i aircondition mens man kjøres rundt. For templer langt unna er det i praksis bare taxi som er aktuelt. Verken tuk-tuk sjåførene eller taxisjåførene vil som regel kunne tilby noe annet enn bare selve transporten. Hvis man i tillegg ønsker guiding må man betale ekstra for en guide. Det finnes mange potensielle guider utenfor hvert tempel.

Ikke alltid lett å finne frem i Beng Mealea

En annen mulighet er å leie sykkel (koster bare ett par dollar for en hel dag) og sykle på egen hånd rundt i området. For de nærmeste ruinene som Angkor Wat og Angkor Thom er ikke avstandene større enn at dette går greit, selv for folk med lite sykkelerfaring. Men man bør være oppmerksom på at å sykle i den kambodsjanske varmen kan være utmattende, så det er viktig å ta med mye vann. Husk at du også skal ha overskudd til å ha glede av å gå rundt i ruinene. (Man er enten gal eller ekstremt godt trent hvis man prøver å sykle til Beng Mealea i tropevarmen).

Elefantridning er også en mulighet ved Angkor-templene.

Gitt at vi snakker om en av verdens største attraksjoner, så er Angkor ruinene relativt billige å besøke. Et dagspass koster 20$, ett 3-dagers pass koster 40$ og en uke 60$. Jeg vil igjen anbefale å bruke minimum tre dager i området, selv om man bare har moderat interesse for gamle ruiner. Ved billettkjøp blir man utrolig nok avfotografert og får bildet sitt printet på billetten. Dette er antagelig for å forhindre videresalg, men virker som en overreaksjon på hva som må være et minimalt problem, spesielt når prisene er såpass lave. Billetten gjelder for de fleste ruinene (men altså ikke Beng Mealea) og blir inspisert av vakter på hvert sted. Hvis man kjøper billetten sin etter klokken 1630 så får man lov til å se solnedgangen fra Phnom Bakheng uten at billetten allikevel begynner å løpe før dagen etterpå. I praksis sitter man da sammen med noen hundre vestlige turister på et tempel på en bakketopp og skuer utover jungelen. Hvis man har mulighet til å få dette med seg, er det en grei nok opplevelse, men så voldsomt spesielt er det heller ikke.

Klar for solnedgang

Siem Reap hadde neppe tiltrukket seg mange turister uten Angkor-templene i nærheten, men det er en helt grei by å slappe av i på kvelden etter å ha gått rundt i varmen hele dagen. Byen i seg selv har ingen turistattraksjoner av betydning men det finnes et par markeder som kan være artige å besøke. Siem Reap har uansett all turistinfrastrukturen det er behov for med et godt utvalg av hoteller, barer og restauranter (faktisk heter en av gatene “Pub Street”), butikker og massasjesteder. Dessverre er det veldig mye mas fra lokale innbyggere når man går rundt i Siem Reap. Ordene “Tuk-tuk?  Massage? Tuk-tuk? Lady boom-boom? Massage? Tuk-tuk?” vil man høre kontinuerlig og det kan bli slitsomt og irriterende i lengden.

«Pub street» i sentrum av Siem Reap

I Siem Reap kan man få hotellrom til veldig lave priser, gjerne fra rundt 50 kroner. Man bør imidlertid ikke ha for store forventninger til de billigste hotellene og aircondition kan man bare glemme. Fra rundt 200 kroner og oppover får man veldig bra standard, ofte med svømmebasseng. I Siem Reap finnes det tuk-tuker overalt så det spiller ingen rolle om man bor i nærheten av sentrum (“Pub street”) eller i utkanten av byen. En tur med tuk-tuk koster uansett 1$ hvis man ikke skal veldig langt av gårde.  Som ellers i Kambodsja er maten veldig billig. Til og med på turistrestauranter får man gode måltider for 3-5 $ og en halvliter øl for maksimalt 1 dollar. Dersom man blir sulten under tempelvandring på dagtid finnes det alltid noen enkle restauranter i nærheten av templene.

Typisk kambodsjansk måltid til 5$.

Angkor templene kan besøkes når som helst på året. Høysesongen er desember-februar hvor været er på sitt beste og man slipper den aller verste varmen og fuktigheten. For nordmenn passer det egentlig utmerket å besøke i den norske sommerferien. Dette er regntid og lavsesong, men regntid betyr ikke at det regner hele tiden. Mange dager er helt uten regn og når det regner så er det typisk veldig intenst og kortvarig (kanskje en times tid på ettermiddagen). Til gjengjeld slipper man de største hordene av turister, men med unntak av Beng Mealea, vil man ikke akkurat få området for seg selv.

Inne i Angkor Wat

Man må typisk fly via Bangkok for å komme til Siem Reap fra Norge. Dersom man kan finne en billig flybillett med Norwegian (eller et annet selskap) til Bangkok kan det lønne seg å kjøpe billetten videre til Siem Reap separat. Typisk er billigselskapet AirAsia klart billigst med billetter for et par hundrelapper. Søk ellers på Skyscanner,  Momondo,  Finn  eller Kayak for å finne de billigste flybillettene.

The post Angkor-templene i Kambodsja appeared first on Reisemagazinet.

På en stor slette ved elven Ayeyarwady (Irrawaddy) i Myanmar ligger restene av kongedømmet Bagan. Flere tusen gamle buddhistiske templer, stupaer og pagoder står igjen som et minne om glansdagene, mange av dem i svært god stand og fremdeles i aktiv bruk. Maken til dette finnes ikke noe sted i verden og naturlig nok er Bagan blitt Myanmars klart største turistattraksjon.

Ingen mangel på templer i Bagan

Bagan var hovedstaden i kongedømmet med samme navn, et stort og mektig rike som forente et område som omtrent tilsvarer dagens Myanmar. De aktuelle ruinene stammer fra perioden rundt 1000-1300 og den enorme byggeaktiviteten skyldtes først og fremst at kongen Anawrahta ble omvendt til buddhismen og fikk ideen om å bygge noe virkelig minneverdig til ære for Buddha. I ettertid kan man selvsagt stille spørsmål ved om dette var en fornuftig bruk av ressurser, men ingen kan benekte at det ble riktig fint og imponerende. På sitt meste skal det ha vært over 10000 templer i Bagan, mens det nå står ca 2200 tilbake (litt avhengig av hvordan man teller).

..og enda flere templer

Det er litt uklart hvorfor det mektige Bagan riket gikk under, men det kan ha hatt sammenheng med invasjon av mongolene fra nord. Byen ble riktignok ikke helt forlatt, men mistet sin betydning når andre riker tok over makten. Uten mennesker til å utføre vedlikeholdsarbeid, forfalt mange av templene til ruiner, bortsett fra de aller største som forble populære pilgrimsmål. Senere har bygningene blitt ytterligere skadet i mange forskjellige jordskjelv, særlig et veldig stort i 1975. Myndighetene har gjennomført omfattende restaurasjonsarbeid på byggverkene i nyere tid, men visstnok ikke av høyeste kvalitet. Enkelte templer skal til og med være bygget opp i en annen stil enn originalen og med moderne byggematerialer. Som turist merker man neppe noen forskjell, men Unesco har av denne grunn ikke ført Bagan opp på verdensarvlisten.

Stupaene kommer i forskjellige farger

Med flere tusen ruiner sier det seg selv at det blir vanskelig å besøke alle sammen. For vanlige turister med moderat interesse for buddhismen er dette da heller ikke nødvendig. Man vil fort oppdage ganske mange fellestrekk ved interiøret på de forskjellige strukturene. Templene, som det er klart flest av, er bygget for meditasjon og bønn og er følgelige åpne på innsiden. De aller minste av dem er fylt med en enslig buddhafigur, mens de litt større har 4 buddhastatuer som er rettet i hver sin himmelretning. De aller største templene inneholder også typisk 4 store buddhaer, men det er også gjerne et par passasjer man kan gå rundt i. Enkelte templer har dessuten veggmalerier med motiver fra buddhismen. Stupaene skiller seg fra templene ved å være uten inngang, men det antas ofte å befinne seg et eller annet buddhistisk relikvie, som et hårstrå fra Buddha eller lignende, på innsiden. Ved enkelte strukturer er det forskjellige plattformer og trapper på utsiden hvor det er lov å klatre opp, og disse er følgelig svært populære utsiktspunkter ved solnedgang.

Typisk interiør i et lite tempel

Avhengig av interesser og ønsker kan man legge opp besøket sitt i Bagan på mange forskjellige måter. Større turistgrupper kommer ofte i buss og kjører rundt med guide til de viktigste templene. Individuelle besøkende kan leie bil eller hest og kjerre for å oppleve Bagan. Sjåføren eller hestekusken kan ofte fungere som guide og ha mye interessant å fortelle. For å besøke ruinene helt på egenhånd, har man tre alternativer: gå til fots, leie vanlig sykkel eller leie elektrisk sykkel. Det første alternativet er ren idioti og anbefales ikke. Området er så stort og ruinene ligger til dels ganske spredt, at man da vil kaste bort masse tid på kjedelig gåing i et landskap nesten uten skygge og knapt ha overskudd igjen til å glede seg over fortidsminnene. Sykkel er en langt bedre opsjon (lånes typisk ut gratis av hotellet), særlig i høysesongen hvor varmen ikke er så ille. Men man bør være klar over at det kan bli mange kilometer å sykle, delvis på grusveier med løs sand, så man bør være i brukbar form.

Hest og kjerre er en av mange måter å oppleve Bagan på.

Elektrisk sykkel er utvilsomt det mest praktiske fremkomstmidlet i Bagan og gir mulighet for å utforske området uten større fysiske anstrengelser. Kinesiske el-sykler (utseendemessig mer scooter enn sykkel) kan leies for rundt 50 kroner dagen og beveger seg uten at man trenger tråkke i det hele tatt. Kombinasjoner er selvsagt også mulig, for eksempel en dag med guide og hest og kjerre, en dag med sykkel, en dag med el-sykkel, alt etter hva man selv føler for. Dersom man besøker Bagan i perioden oktober til mars er det til og med mulig å fly over templene i varmluftballong til en pris av rundt 300$.

Nok et tempel i Bagan

Man bør sette av minimum tre dager til et besøk i Bagan. Dette gir såpass med tid at det ikke er nødvendig å planlegge besøket i noen særlig detalj. Med el-sykkel kan man istedet bare kjøre rundt og se hva som dukker opp. For mange turister vil gleden ved å besøke Bagan først og fremst være opplevelsen av å befinne seg i et slags «eventyrland» med et enormt antall templer, alle med sine egne arkitektoniske særpreg. Unntatt for mennesker med detaljkunnskaper om buddhismen og gammel asiatisk historie, vil ikke spesielle historiske detaljer ved hvert enkelt tempel være så fryktelig interessant. En artig ting man vil observere er at sletten også brukes til landbruk og man vil komme forbi flere landsbyer og bosetninger innimellom alle templene. Lokalbefolkningen er opptatt med å jobbe på åkrene eller drive dyrene sine, akkurat som om ruinene ikke fantes. De største templene er åpne hele tiden. Mellomstore templer er ofte stengt, men det bor gjerne en slags “vaktmester” i nærheten som straks kommer og låser opp. Vedkommende vil gjerne ha en liten “donasjon” for å åpne og vise folk rundt.

Lokalbefolkningen driver landbruk midt blant ruinene

For å unngå “tempeloverdose” anbefaler jeg å dele sightseeingen hver dag inn i to separate deler. Start dagen med frokost og bruk et par timer på å besøke templene på formiddagen. Spis deretter lunsj og slapp av på hotellet, gjerne ved et svømmebasseng, midt på dagen. På denne tiden er det som regel fryktelig varmt og ingen steder å gjemme seg for solen. Ta deretter en ny tur til templene på ettermiddagen og frem til solnedgang. Dersom man bare har en eneste dag tilgjengelig for Bagan (anbefales ikke), så kan det derimot være lurt å få en guidet tur, eller bestemme seg for et par av de viktigste templene. Med tusenvis av templer er det vanskelig å velge, men populære er Ananda tempelet (kanskje det arkitektonisk fineste), Dhammayangyi tempelet, (det største i Bagan), Thatbyinnyu tempelet (det høyeste), Nathlaung Kyaung (eneste hindutempel i Bagan), Sulamani Pahto, Thabeik Hmauk (flott utsikt for solnedgang og ikke så mange folk) og Shwesandaw Paya (med mange terrasser og svært poulært utsiktssted ved solnedgang).

Ananda tempelet er et av de mest kjente

Buddhistene har en viktig regel for besøk i templer, nemlig at man må gå barbent. En ulempe med dette er at på varme dager (som det er mange av) kan man virkelig svi føttene sine når man går rundt på utsiden. Dessverre finnes det tilsynelatende ikke noen regel mot å kaste tonnevis med søppel i umiddelbar nærhet av ruinene, ei heller noe forbud mot å selge suvenirer inni dem. Alle de store templene er nemlig fulle av suvenirselgere, både inni og utenfor, noe som fort kan bli irriterende. (Faktisk får selgerne kun lov til å selge suvenirer ved templene, hvor de virkelig er til irritasjon, og ingen andre steder i Bagan! Man kan jo virkelig under seg over hva slags tenkning som ligger til grunn for dette). Ved mindre tempelgrupper vil man derimot normalt ikke se et eneste annet menneske, verken suvenirselgere eller besøkende.

Templer overalt, store og små.

Som et avbrekk fra Bagan er det populært å ta en halvdagstur til Mount Popa. Eller mer korrekt til Taung Kalat som er en vulkansk plugg (i praksis et slags fjell) nedenfor vulkanen Mount Popa (men Taung Kalat kalles ofte for Mount Popa, av en eller annen grunn, så det er ofte forvirring her). Trekkplasteret her er først og fremst det buddhistiske klosteret som er ganske spektakulært plassert på toppen av Taung Kalat. Fra toppen har man glimrende utsikt i alle retninger og på en klar dag kan man se helt til Bagan. I Myanmar blander man buddhisme og åndetro (en ånd kalles for en “nat”) og klosteret er mest kjent for å være hjemstedet til en haug med ånder. Om man ikke får øye på noen ånder under besøket sitt, så vil man ihvertfall garantert få se en rekke aper av typen makaker. Disse er kjent for å stjele fra turister så man bør passe godt på tingene sine, men på meg virket de ganske harmløse. En halvdagstur til Taung Kalat koster rundt 40$ for transport med taxi. Alle hoteller i Bagan kan ordne transport.

Taung Kalat med klosteret på toppen

Utgangspunkter for å besøke Bagan er småbyene Nyaung U, Old Bagan og New Bagan som ligger langs elvebredden og inntil sletten med ruinene. Alle disse har en rekke hoteller. Typisk ligger det relativt dyre “resorts” i Old Bagan, mellomklassehoteller i New Bagan og billige men enkle hoteller i Nyaung U. Plasseringsmessig spiller det liten rolle hvor man bor, for templene er lett tilgjengelige uansett. Men New Bagan og Nyuang U er mer byaktige enn Old Bagan og har større utvalg av spisesteder. Hotellprisene er ikke ekstremt lave, men for nordmenn er det god valuta for pengene. For rundt 400 kroner får man veldig høy standard, men det finnes også overnattingsmuligheter til under hundrelappen.

New Bagan er ikke så veldig livlig.

Høysesongen i Bagan er november til februar når været er på sitt minst varme (typisk 30 grader på dagtid). På grunn av begrenset hotellkapasitet kan det være lurt å bestille overnatting på forhånd i denne perioden, men dette går seg nok til etter hvert som det blir bygget flere hoteller. Det går fint å besøke resten av året også, men i perioden april-juni kan det bli fryktelig varmt med over 40 grader. Regntiden er generelt ikke noe problem i Asia og Bagan ligger dessuten i en tørr klimasone slik at det regner mindre enn de fleste andre steder i Myanmar.

Lite tempel midt i åkeren.

For bare kort tid siden fantes det ikke minibanker i hele Myanmar og man måtte ta med seg alle pengene man trengte i amerikanske dollar. Sedlene måtte dessuten være helt nye og i perfekt stand. Heldigvis er den tiden forbi og nå er det fullt av minibanker i hele Myanmar, inkludert Bagan. For sikkerhets skyld kan man ta med seg noen dollarsedler (trenger heller ikke være helt nye lenger), men i praksis er det nesten ikke nødvendig.

Rett før solnedgang i Bagan

Det går ingen internasjonale flyruter til Bagan, så for å komme dit må man enten reise via Yangon eller Mandalay. Fra Mandalay er det bare en busstur på litt over 4 timer til Bagan, mens fra Yangon tar bussen rundt 10 timer og fly er et godt alternativ. Hvis vannstanden er høy nok går det dessuten båt mellom Mandalay og Bagan et par ganger i uken. Det tar hele dagen, men skal være en fin tur. Fra Norge kan det lønne seg å fly til Bangkok først og deretter ta et billigflyselskap som AirAsia eller Nok Air videre til Myanmar. Bangkok er forøvrig et bra sted å skaffe seg visum til Myanmar. Søk ellers på Skyscanner, Finn, Kayak eller Momondo for å finne de billigste flybillettene.

The post Bagan, Myanmar appeared first on Reisemagazinet.